«Vil AP, SP og SV stanse fiskeriministerens sommerkupp?»

Meninger

Rødt godtar ikke flere forsøk på å uthule samfunnskontrakten mellom de industrieide trålrederiene og våre fiskeriavhengige samfunn i nord. I sommer har fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen(H) sendt på høring en sentral fiskeriforskrift med svarfrist 20. september; «Endring av forskrift av 12. september 2003 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse.» Rødt vil på det sterkeste oppfordre Ap, Sp og SV til å ikke akseptere endringene i «Leveringspliktforskriften» som fiskeriministeren foreslår. Men vil de det?

Det er svært viktig at disse partiene så raskt som mulig sier klart at det ikke er aktuelt å gjennomføre fiskeriminister Ingebrigtsens forslag, og at dersom nåværende regjering endrer forskriften før den går av, vil den umiddelbart bli trukket tilbake når en ny regjering etableres etter stortingsvalget.


Den viltsvømmende fisken i havet er Norges viktigste naturressurs. Dette gjelder både økonomisk og som matressurs. Norges politiske myndigheter har derfor en sterk nasjonal og internasjonal forpliktelse til å sikre en bærekraftig forvaltning av fisken. Havressursloven, «havets grunnlov», som er enstemmig vedtatt i Stortinget, sier dette slik i §1, formålsparagrafen: «Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»

Etter omfattende overfiske og direkte ulovlig fiske på 80- og 90-tallet som truet med fullstendig sammenbrudd i torskefiskeriene. Situasjonen er fortsatt kritisk for kysttorsken, som er rødlista, mens forvaltninga av skrei og torsk i Barentshavet er i bedre balanse. Ikke minst har den felles forvaltinga mellom Russland og Norge hatt stor positiv betyding de siste 20 åra.


Men havressurslovens formålsparagraf er neglisjert. Leveringsplikten og den tilhørende bearbeidingplikten for trålfanget torsk har ikke blitt oppfylt. Likeså har omfattende strukturering, der torskekvoter har blitt overført og ulovlig solgt fra mindre til større båter, bidratt til at eierskap ikke lenger er i fiskevær langs kysten i nord. Kvotene, som tilhører fellesskapet, har i realiteten blitt privatisert, og har blitt svært vanskelig eller umulig å komme inn i fiskeriene uten store finanskrefter i ryggen. Levering av fangst for bearbeiding skjer i stort omfang heller kke lenger til fiskeværene båtene tidligere tilhørte, men til produksjonsanlegg på noen få steder, og til frysehotell for eksport og foredling i Kina, Polen, Danmark osv.

Riksrevisjonen har lagt frem solid dokumentasjon for omfattende lovbrudd og omgåelse av intensjonene i sentrale deler av fiskerilovgivninga. Lovbruddene har i stor grad skjedd med politisk vitende og vilje fra regjeringer og stortingsflertall i en årrekke. Situasjonen har blitt mer og mer uholdbar, og er en alvorlig trussel mot bosettinga langs kysten, særlig i nord.

Høringa blir i følge fiskeriministeren gjennomført som en oppfølging av kvotemeldinga som ble behandlet i Stortinget tidligere i år. Men hvilken oppfølging er det høringsinstansene blir invitert til? Jo, det er en sementering av ulovlighetene, som nå skal lovliggjøres ved forskriftsendringer. Det er også en forsterkning av markedsliberalismen og som vil skade «samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning og sikring av sysselsetting og bosetting i kystsamfunna».


I forskriften skal det ikke lenger hete «leveringsplikt», men «tilbudsplikt». Det vil si at tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsens politikk nå blir formalisert, og dermed forsterket. Hovedfokus i høringsnotatet er bearbeidingsplikten, og hva den innebærer. Den skal nå ytterligere svekkes, og ministeren kaller det en «mer fleksibel bearbeidingsplikt». Dette gjelder både hvor bearbeidinga skal foregå, og hva som skal defineres som bearbeiding. Men også hvor stor andel av fangstene som landanlegget som kjøper fisken har plikt til å bearbeide. I tillegg til dette foreslår fiskeriminister Ingebrigtsen at bearbeidingsplikten ikke lenger skal gjelde den enkelte fangsten, som nå, men andel av totalfangst som er kjøpt i løpet av en måned.

Fiskeriministeren foreslår derimot ingen endringer i prisfastsettelsene eller kvoteandelene i de ulike fangstgruppene, som jo virkelig er påkrevd.