«Det er nå det gjelder»

Meninger

Jeg hadde lenge vært i det såkalte «grønne skapet». Jeg var klar over at vi måtte endre kursen, både når det gjaldt forbruk og stressnivå, utslipp og medmenneskelighet. Likevel ble jeg sittende på gjerdet, jeg lot hverdagen fly forbi og engasjerte meg heller i organisasjonsarbeid, studier og jobben min som barnevernspedagog.

Sakte, men sikkert, gikk det mer og mer opp for meg at det viktigste jeg kunne gjøre som ansvarlig voksen var å ta et større ansvar for hvilken fremtid vi ville gi videre til våre barn og unge. Da hjalp det ikke å dure avgårde i eget liv, mens jeg stolte på at andre skulle finne en løsning og ta ansvar for at miljøet ble en del av den politiske dagsordenen. Jeg meldte meg like gjerne inn i Miljøpartiet De Grønne, og har vært politisk aktiv i tre år.

Dessverre har ikke mye endret seg på disse tre årene. Til tross for at ord som «miljøvennlig» og «bærekraftig» stadig dukker opp i flere sammenhenger, har vi sett lite ansvar og vilje fra politikerne i maktposisjon. Det vesle av utslipp som ble kuttet i 2020 var i stor grad knytta til pandemien fordi fly ble stående på bakken. Regjeringen kan derfor ikke skryte på seg at utslipp går ned, nettopp fordi vi ikke kan belage oss på en pandemi for å leve mer miljøvennlig. Det håper jeg vi alle er enige i. De vil gjerne fortsette som før i den evige vekstens navn, men hva er et fremskritt når vi står på kanten av stupet?

Jeg vil heller foreslå at vi tar noen steg tilbake og endrer retning.

I Stetinderklæringen, som blant andre Arne Næss og Nils Petter Faarlund skrev en sommernatt i 1966, ved foten av Stetind, står det at “det ikke finnes noen vei til naturvennlighet, naturvennlighet er veien.” Det treffer spikeren på hodet hvis vi tar Norge som utgangspunkt. Norge er et av få land i verden som fremdeles tillater dumping av gruveavfall i fantastiske fjorder, til tross for at den faglige ekspertisen fraråder det. Dette begrunner regjeringen med at vi trenger å utvinne kobber som skal være en del av det «grønne skiftet». Tullball. At det i det hele tatt brukes som et argument, er et symbol på hvor langt vi har beveget oss vekk fra et liv i samspill med naturen, hvor vi skjønner at det å ta vare på maten vår er det samme som å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Regjeringen kan på langt nær anse seg selv som naturvennlig.

Erna Solberg kaller seg havets høye beskytter, men lar helt bevisst forurensing være lovlig, både når det kommer til Repparfjorden, når det kommer til oljeutvinning, og når det kommer til oppdrett. Hvis Høyre fikk bestemme hadde vi allerede hatt oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det ville skrevet nordområdenes sårbare fjorder og hav, inn i en mørk del av historien. Den historien om da vi visste hva vi gjorde, men nektet å la store summer bli liggende i havet, fordi penger var meningen med livet og livsgrunnlaget vårt ble ansett som en selvfølge.

Med Miljøpartiet de Grønne skal Lofoten, Vesterålen, Senja – og Barentshavet aldri bli en del av denne historien. Tvert imot skal disse områdene fortsette å bugne av ressurser og liv, fordi vi respekterer at økosystemet har tålegrenser.

I skrivende stund har IPCC, som ligger under FN, akkurat lansert den første delen av sin nye klimarapport. Den er krystallklar. Forskerne har aldri vært sikrere på at klimaendringer er menneskeskapt, og at de er her nå. Dette baserer de på 14.000 fagfellevurderte artikler, gjennom et samarbeid med over 250 forfattere. Rapporten er helt tydelig - endringer må skje nå, hvis vi skal unngå en fremtid der det ekstreme er den nye normalen.

Derfor blir stortingsvalget i 2021 det viktigste valget hittil i miljøhistorien, hvis vi skal sikre en felles trygg fremtid for våre etterkommere. Heldigvis er fortsatt tidsrommet der, vi må bare handle som om vi faktisk ville det.

Med et sterkt miljøparti vil disse endringene komme. Vi skal sette seil og stake ut en kurs vekk fra tomme løfter og en politikk som tror at vi kan spise økonomiske gevinster. Med alle kvinner og menn på dekk, kan vi få den tunge skuta opp i marsjfart, nok til å krysse i motvind. Men det avhenger av deg, og din stemme: er du med? Kjæm du opp på dækk førr ongan og miljøet?