«Vi som er der når det stormer»

Meninger

Jeg jobber i støttesystemene rundt lærere, barn og unge, det man kan kalle FAS. Det kan være litt udefinert hvem vi i støttesystemene faktisk er, men det er nok enighet om at vi er viktige. Vi er de som støtter foreldre når det stormer i familien, vi skal være sikkerhetsnettet for familier i velferdsstaten, og vi veileder lærere. Vi kommer med forslag til hvordan elever som sliter på skolen skal takle skolehverdagen, og gir råd til barnehagelæreren for å tilrettelegge for lek og læring for barn som trenger litt ekstra. Vi trøster foreldre, heier på unger og kommer med kompetanse og kunnskap når læreren føler at alt er prøvd. Vi er der hele tiden, men du ser oss ofte ikke før stormen plutselig er der. Du kan si vi er som et sikkerhetsbelte.

Vi har ukjente forkortelser som StatPed, BUP, PPT, BVT, PPD. Du som leser dette trenger ikke vite hva alle forkortelsene står for, men jeg tror likevel du vet at det er bra for en velferdsstat at vi er der. I tilfelle storm eller bråstopp. Bak forkortelsene jobber folk med lange utdanninger og genuine kompetanser. Hadde du visst hvor mye vi brenner for jobbene våre hadde du kanskje fått bakoversveis, som ikke bare kommer av stormen du muligens står i.


Jeg kan love at også vi i støttesystemene løper fra avtale til avtale, og jobber hardt for at dem vi brenner sånn for skal lande på begge beina når stormen er over. Og da er det en ting vi også trenger for å kunne hjelpe enda bedre til. For det er slik at når den som har ansvaret i klasserommet og på barnehageavdelingen ikke er lærer, blir det større behov for støttesystemene. Dette blant annet fordi riktig forebygging ikke kommer i gang tidlig nok, og barn risikerer en skjevutvikling som kunne vært unngått med en lærer med nødvendig utdannelse.

Vi i støttesystemene er avhengige av at de som jobber direkte med barn og unger har god kompetanse på nettopp opplæring og tilpasning, slik at vi unngår at barn må vente. Alternativet til lærere med godkjent lærerutdannelse i skolen, er at vi i støttesystemene får enda mer å gjøre. Det er ikke et godt alternativ, og da finnes det to mulige løsninger: Tilbudet til barna som trenger ekstra mye hjelp og støtte blir dårligere, eller støttesystemene må ha flere ressurser. Ved å kutte på pedagogressurser i ene enden, øker presset i andre enden. Jeg ber derfor innstendig om at det er lærere med godkjent lærerkompetanse som får ansvar for all pedagogisk virksomhet i skole og barnehagen. Både for å håndtere det dagligdagse i barnas hverdag, og i tilfelle storm.

Nå er det valg – bruk stemmen på dem som satser på utdanning av nye lærere og beholde de som allerede er i skole og barnehage!