«Oppfylles samfunnsoppdraget, Lerøy?»

Meninger

Stig Nilsen i Lerøy Seafood Group fortsetter i Nordnorsk debatt 26.8.21 å snakke bort realitetene i torsketrålernes leveringsforpliktelser som minner om teaterstykket «Keisernes nye klær».

Bunnlinja i Lerøy’s samfunnsregnskap for de torskekvoter deres leveringspliktige trålere blir tildelt gratis fra fellesskapet, er i hvilken grad de bidrar til : «å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel». Konsesjonsvilkårene innbefatter også blant annet kvoter knyttet til Vardø, Kjøllefjord, Mehamn, Bugøynes, Honningsvåg, Berlevåg, Hammerfest, Værøy og Bø i Vesterålen, men som ikke mottar slik fangst til bearbeiding. Tvert i mot trakk selskapet seg ut av disse kommunene og med myndighetenes stilltiende godkjennelse og overførte kvotene til sine fabrikktrålere som fryser fisken ombord for direkteeksport til utenlandsk fiskeindustri. Dette er sikkert mest lønnsomt for Lerøys aksjonærer, men ikke for kystfolket som også har en aksje i fiskeressursene. Dette vil Senterpartiet endre. Enten må Lerøy og de andre rederiene som tildeles slike gratis fiskekvoter, oppfylle sitt samfunnsoppdrag etter intensjonene, eller så må kvotene overføres til andre fiskere som kan gjøre jobben.

Verken norsk lov eller EØS reguleringer hindrer at trålerne kan lande fisken på ett sted og frakte den videre til foredlingsanleggene så lenge aktivitetsplikten på alle anleggene oppfylles. Det Stig Nilsen ikke synes å skjønne, er at det strider mot EØS reguleringene at myndighetene pålegger kjøperen å videreselge fangstene til andre bestemte anlegg uten at andre kjøpere får muligheter til å gi bud. Slike pålegg kan bare gis som et tilleggskrav ved tildeling av kvoter, slik det er gjort i Leveringspliktforskriften.

I forskriftens (§6) diskrimineres imidlertid distriktsbedriftene økonomisk gjennom pålegget om å betale frakten fra landingsstedet til den fangsten de har rett på. Det er også brudd på forskriftens (§3) som sier at fangsten skal leveres til anlegg som driver bearbeiding av fisk i regionen. I realiteten leveres all ubearbeidet frossenfisk til fryseterminaler som ikke bedriver bearbeiding. På denne måten praktiseres et system som systematisk tapper råstofftilgangen for fiskeforedling i distriktene av den de fangstene som tas av kvotene som tildeles de leveringspliktige trålerne. Slik har trålerne til Lerøy Seafood Group tatt seg til rette uten at fiskerimyndighetene har grepet inn, mens kystsamfunnene blør med fallende næringsgrunnlag og folketall.

Det er imidlertid positivt at Departementet i høringsnotatet av 16.6.21 til nye forskrifter, delvis følger opp Senterpartiets forslag fremlagt 8.4.21 i Stortinget om å fjerne den diskriminerende prisfastsettelsen mellom ferske og frosne leveringspliktige fiskelandinger. De prisforskjellen dette representerer, vil i praksis ofte gjør det frosne råstoffet ulønnsomt å foredle med det norske kostnadsnivået. Forskjellen på forslagene er at Senterpartiet foreslår at tilbudspliktig fangst skal leveres fersk eller frosset til berettiget kjøper til førstehåndspriser tilsvarende ferske landinger i samme region, mens Departementet foreslår at fangsten kan utbys på auksjon gjennom salgslag til den dynamiske minsteprisen – som er en bestemmelse som kanskje er lettere å omgå.

Men uansett praktisk ordning, hvis ikke den leveringspliktige fisken tilføres til foredling i de tilgodesette kommuner, så vil Senterpartiet i regjering fremme nye forslag som sikrer dette.