«Oljestans, norsk økonomi og klimaeffekt»

Meninger


  • Stans i norsk oljeleiting vil ha stor betydning som klimatiltak
  • Stans i norsk oljeleiting vil ha lite å si for norsk økonomi.

Disse to påstandene har vi hørt ofte i valgkampen fra partier som omtaler seg sjøl som miljøpartier. Budskapet synes å være at vi får mye igjen klimamessig samtidig som det koster oss lite økonomisk å stanse den norske oljeletinga.

Spørsmålet er om det er hold i dette budskapet. Etter mi vurdering er det ikke det. Det er ikke slik at vi kan få både i pose og sekk. Stans i oljeleting vil ikke ha noen stor betydning som klimatiltak før denne stansen også får store konsekvenser for norsk økonomi. Miljøpartia lurer både seg sjøl og andre når de prøver å skoddelegge dette faktum.

Hvis utvinninga fra alle eksisterende felt og alle nye drivverdige felt som måtte være utlyst og omsøkt før innføring av leitestans innføres, bygges ut, vil en leitestans få begrensa konsekvenser for norsk økonomi fra til 2050.

Men hvis den primære hensikten med leitestans er å bidra til å redusere det norske bidraget til utslipp av klimagasser, vil en leitestans ha svært liten betydning de første 30 åra.

Nøkkeltall

Olje- og gassvirksomheten er vår største næring. I verdiskaping. I statlige inntekter. I investeringer. Og i eksportverdi.

Noen tall kan det være greit å ha med seg:

  • Statens netto kontantstrøm fra olje- og gassvirksomheten er anslått til 154 milliarder kroner for inneværende år (Revidert nasjonalbudsjett 2021)
  • Eksportverdien var i fjor på 333 milliarder kroner – 42 % av vår samla vareeksport
  • Investeringene utgjorde samme år 150 milliarder kroner. Det tilsvarte rundt 20 % av de landets totale investeringer
  • Direkte og indirekte er det rundt 200.000 sysselsatte
  • Oljesektorens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er på 14 %. Da er ikke leverandørindustrien regna med.

SSB-rapporten

Som belegg for påstanden om at leitestans vil ha lite å si for norsk økonomi, blir det vist til en SSB-rapport fra 2020 (Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet). Denne rapporten skal vise at slik stans bare vil redusere BNP for fastlands-Norge med 0,5 % i 2050.

SSB-rapporten er basert på ei forutsetning om at oljeselskapene tilpasser seg i forkant av innføring av en slik stans. Og da ved at selskapene søker om langt fleire tillatelser og på fleire leteområder enn de ville ha gjort uten en varsla stans. Og at de får lov til å utvikle og utvinne olje og gass fra disse nye feltene som måtte være utlyst, dvs. også for områder hvor det ikke er tildelt utvinningstillatelser.

I rapporten omtales dette slik:

«Det antas derfor at aktørene på norsk sokkel i 2021 vil tilpasse seg den forhøyede risikoen for en klart mer restriktiv oljepolitikk ved å søke på flere områder enn i en normal tildelingsrunde i forhåndsdefinerte områder. Derfor synes vi det er rimelig å anta at det blir tildelt rekordstore arealer i den siste runden i forhåndsdefinerte områder (TFO2021). Det er grunn til å tro at selskapene i en slik situasjon vil sikre seg resterende, lovende arealer i nærheten av eksisterende infrastruktur, mens de fortsatt har muligheten til det. De vil også ha interesse av å få tildelt lisenser i mer uutforskede områder før muligheten for dette uttømmes med den mer arealrestriktive politikken.»

For det andre forutsetter rapporten at selskapene vil intensivere og øke utvinninga både i de eksisterende oljefeltene og i de nye feltene som måtte være tildelt eller utlyst forut for leitestansen. Ved siste årsskifte var det 90 felt i produksjon. Mange av disse feltene har store gjenværende ressurser. Og en letestans vil medføre at en større andel av disse vil bli utvunnet.

I sum vil dette medføre at det i en periode etter innføring av leitestans, vil bli en større norsk olje- og gassproduksjon enn det ville ha blitt uten en slik stans.

Hvis målet med leitestansen er å redusere det norske bidrag til klimagassutslipp, vil effekten i denne perioden bli den motsatte.

1 promille

Det er i rapporten lagt til grunn at det med leitestans fortsatt vil kunne utvinnes ytterligere 6.353 millioner standard oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). Det innebærer en reduksjon på 24 % sammenligna med det som antas å ville bli utvunnet uten stans i oljeletinga.

For heile perioden fram til 2050 er det anslått at produksjonen med leitestans vil bli redusert med til sammen 3 %. For heile 30 års perioden betyr det en årlig forskjell i produksjonen på 1 promille.

Det er kanskje ikke all verden å skrive heim om hvis man er ute etter tiltak som virkelig monner for å redusere verdens totale klimagassutslipp.

Vi trenger meir vindkraft

Det er etter mi vurdering et blindspor å feste alt fokus på den norske oljevirksomheten for å møte klimakrisa. Det er langt viktigere at Norge bidrar der vi kan til å øke produksjonen av fornybar og miljøvennlig energi.

Vi har særlig naturgitte forutsetninger i vårt land til å produsere vindkraft på land. Den muligheten må vi utnytte.

Det betyr at vi må tåle synet av vindturbiner i norsk natur. Politiske partier som ikke gjør det, har ingen troverdighet i klimapolitikken.