«Jeg velger likevel å tro på det muliges kunst»

Meninger

Jeg er opptatt av at vi mennesker skal oppleve trygghet og verdighet fra fødsel til død. Det gjør meg til et engasjert menneske, og eldreomsorgen er en del av det jeg er opptatt av. Som innbygger i et demokratisk land, forbeholder jeg meg retten til å ytre meg og stille kritiske spørsmål til myndighetene og politikerne. Jeg prøver å være saklig og holde meg unna personangrep, men uansett kan ikke jeg rå for hvordan mottakerne oppfatter det jeg skriver.

De siste dagene har det vært en del avisoppslag i lokalavisa fra offentlige møter som jeg stusser over, bl.a med karakteristikker som «bråkmakere» og «fb-spesialister».

Jeg tenker at det er positivt, for det har vært flere oppslag om den næringsrike og gode maten på sykehjemmet. Faktisk heier jeg på alle positive oppslag om hvordan de gamle har det! Jeg heier ikke minst på de ansatte som gjør jobben sin så godt de kan med begrensede ressurser.

Mitt engasjement handler ikke bare om sykehjemmet, men om den totale eldreomsorgen i kommunen vår. Vi blir stadig flere eldre, og etter hvert trenger vi/de fleste pleie og omsorg. Min bekymring er hvilken beredskap og hvilke ressurser kommunen har til å møte disse utfordringene. Om hjemmebaserte tjenester heter der: «Pleie- og omsorgstjenesten i Hadsel kommune skal gi deg den service og trygghet du trenger for å kunne bo i ditt eget hjem så lenge som mulig». Kan vi stole på det? Opplys oss!

I dette valget har eldreomsorgen omtrent vært fraværende. Det er ikke et «hot» tema, og det er ikke et innbringende område for kommunen. Uansett har jeg et ønske om at ansvarlige myndigheter og politikere ikke går i skyttergravene når innbyggerne stiller kritiske spørsmål. Det er faktisk en grunnleggende rettighet i demokratiet vårt. Som enkeltmenneske er jeg smertelig klar over at jeg har forbedringspunkt, og det er jeg overbevist om gjelder på alle nivå i samfunnet. Hvordan skal jeg kunne bli et bedre menneske for mine medmennesker om jeg ikke innser dette? Hvordan kan samfunnet utvikle seg til det beste for innbyggerne i alle stadier av livet, om det ikke tas tak i det som kan bli bedre?

Kjære dere ansvarlige i administrasjonen og ansvarlige politikere, dere har ikke en lett oppgave med ressursene dere har til rådighet. Jeg velger likevel å tro på det muliges kunst.