«Avkorting av sosialhjelpa må ta slutt»

Meninger

I 238 kommuner blir de fattigste barnefamiliene fratatt barnetrygda som andre familier får. Dette kalles avkortning av sosialhjelp, og betyr at kommunene kutter sosialhjelpa tilsvarende summen av barnetrygda. Sosialstønad er det absolutt siste virkemiddelet det offentlige har i verktøykassen for å hjelpe mennesker som faller utenfor jobb og andre velferdsordninger. Statens veiledende satser er beregnet for å dekke helt grunnleggende behov, og ligger på et meget lavt nivå.

I Norge vokser mer enn 115 000 barn – mer enn 1 av 10 - opp i familier med vedvarende lav inntekt. Barnefattigdommen er mer enn tredoblet på 20 år, og koronapandemien har forverret denne fattigdomskrisa. Andelen lavinntektsfamilier er høyere i kommunene som avkorter barnetrygda, enn i landet for øvrig.


Barnetrygda er den enkeltstøtten som har størst betydning for å redusere fattigdom blant barnefamilier. Det er en universell ytelse, og en svekkelse av dette prinsippet innebærer en svekkelse av alle velferdsordninger.

Forskning har vist at en oppvekst i vedvarende lavinntekt gir ettervirkninger i voksen alder. Barna opplever isolasjon, skam og utestenging som setter spor for livet, og tilvennes dessuten en tilværelse på siden av samfunnet. Det er ikke akseptabelt at barn som allerede vokser opp i en meget vanskelig situasjon skal fratas en universell ytelse på grunn av foreldrenes økonomi. Barna er fremtiden, og må ikke bli skadelidende for å balansere kommunale budsjett.

Fylkestinget i Nordland ønsker at denne praksisen opphører. Det kan skje ved at Sosialtjenestelovens §18 endres, slik avkorting av barnetrygd blir ulovlig. Barn som i dag blir fratatt barnetrygden for kortere eller lengre perioder må i fremtiden få beholde barnetrygden uavkortet.