«Rundheia og Lamarkbakken - Fingrene av fatet!»

Meninger

Planprosessen tilknyttet områderegulering av Rundheia og Lamarkbakken har nå startet.

Det ble arrangert et åpent møte den 13.oktober 2021. Inntrykket var da at prosjektet skulle gjennomføres. Etter spørsmål fra deltakerne kom det etter hvert fram at det ikke var slik. Vi innbyggere er invitert til å uttale oss.

Innbyggere og andre interessenter ble henvist til utbyggers konsulent, Norconsult, for å gi tilbakemelding på prosjektet. Det er imidlertid viktig at Sortland kommune som planmyndighet får tilbakemelding så tidlig som mulig i prosessen, nettopp fordi tilbakemeldingene ikke omhandler innholdet i utbyggingen, men HVORVIDT det bør bygges ut.


Grønnvasking. Norconsult presenterte på det åpne møtet enkle skisser av mulige boligfelt. Sauene beitet rundt husene, og barna plukket bær mellom husene. Dette kan vel sies å være en illusjon. Planområdets forutsetninger og utbyggers kapital styrer utbyggingen. Det avsatte planområdet består blant annet av myr, gammel bjørkeskog, furuskog osv. Kommer virkelig nye boligeiere til å beholde høye trær som står i veien? Eller ei myr rett bak huset? Eller ei myr i hagen? Utbygger kommer, forståelig nok, til å maksimere inntekten ved å maksimere utbygging på tilgjengelig areal. Sannheten er at planområdet vil endres til det ugjenkjennelige. Og det kan ikke kalles en turopplevelse å vandre innimellom hus og blokker. Illusjonen som Norconsult tegnet kommer så absolutt i kategorien grønnvasking (en form for villedende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker - ref. Grønnvanskingsplakaten). Dette ble også påpekt av en deltaker på det åpne møtet.

Villet politikk. "Vi trenger flere boliger". Norconsult forsikrer om at behovet for utbygging vil dokumenteres. Og dokumentasjonen kommer nok på plass. For dette er villet politikk. Argumentasjonen er at kommunen trenger flere unge mennesker til å ta seg av den økende massen av gamle innbyggere. Dette er retorikk brukt for å rettferdiggjøre utallige utbygginger. Men retorikken mangler bærekraft. Hva skjer med de fremtidige generasjonene, etter hvert som de unge blir gamle? Da må det rekrutteres enda flere unge innflyttere. Voksesmertene kommer uansett. Her må kommunen gå hardere til verks for å finne tilfredsstillende løsninger på eldrebølgen. Løsningen er ikke å forbruke ikke-fornybare LNF-områder. På det åpne møtet ble det spurt om logikken ved at det bygges eneboliger for unge, når de yngre uansett vil ta over eksisterende boliger etter hvert som de eldre flytter ut. I realiteten er det de eldre som vil trenge nye tilpassede boliger i fremtiden. De eldre er ikke interessert i å bo i Rundheia sine snørike bakker i sine siste leveår, uten mulighet til å gjøre nødvendige ærender i sentrum. Kortsiktige ugjennomtenkte løsninger på boligproblematikken må erstattes med fremtidsrettede bærekraftige løsninger fri for grønnvasking.


Arealplanen. Arealplanen for Sortland gir et oversiktlig bilde over byens utbyggingsaktivitet. Planen skal revideres først i 2028, altså om syv år. Ulike aktører ønsker å utbygge flere andre områder som ikke er avsatt i arealplanen, også større LNF-områder. Å gå utover arealplanen rokker ved planens troverdighet. Hvis ikke arealplanen gjengir aktiviteten i planperioden, da kan det vel knapt kalles planlegging. Én løsning kan være å lage arealplaner med kortere tidsperspektiv, som gir rom for eventuelle nye behov. Dersom Arealplanen blir verktøyet med stor V, så blir det lettere å ta gode beslutninger tilknyttet også LNF-områder (i stedet for stykkevis og delt, slik det gjøres i dag).


Nedbygging. På det åpne møtet beskrev en deltaker hvordan nærmarka oppsøkes for å finne ro. Det har vist seg å være vanskelig all den tid nærnaturen nå nedbygges bit for bit. Her er noen eksempler:

  • Steinbruddet er under massiv utbygging.
  • Lysverkveien har fått industrifeltet som nærmeste nabo langs hele veiens lengde frem til lysløypa. Det står fremdeles uavklart om hele Lysverkveien skal fjernes hvis ny fabrikk beslaglegger dette LNF-området.
  • Selnesstien og Selneselva har nylig fått industrifeltet kloss i naturstien og elva.
  • Kringelen som friluftsområde lider under et masseuttak og står i fare for å miste sin verdi ved en mulig enorm havneutbygging.
  • Granfeltene flatehugges gradvis, og skal etter hvert beplantes på nytt (Internasjonalt er flatehogst vurdert bannlyst innen EU, og plukkhogst er trukket frem som et bedre alternativ).
  • Karihaugen masseuttak legger et større areal øde, og sprer støy som strekker seg utover et stort turområde.
  • Vindkraftverket har beslaglagt et helt fjell, samt sprer støy- og lysforurensning utover et enda større område.

Dette er vanskelig forenlig med et bærekraftig samfunn som tar hensyn til innbyggerne. Hvor er planen som beskriver hva vi skal beholde av natur?

Å støtte utbygging. Det fremkom også argumenter på det åpne møtet som støtter utbygging. Argumentet var at Sortland allerede hadde blitt utbygd i mange etapper, og at denne utbyggingen da ikke var noe annerledes. Det ble argumentert for at det ikke var noen utfordring å komme seg ut i marka for å jogge eller gå på ski. Dette var ordene til en voksen sprek mann, som også har tilgang til bil. Kommunen plikter heldigvis å ta hensyn til hele befolkningen, inkludert barn og eldre.


Bilfritt. Fordelen på Sortland er at svært mange grupper per i dag kan nå marka. Tas et så stort og sentralt område til boligformål, så vil det drastisk redusere muligheten til å ta seg til turområdene uten å bruke bil. Å bevege seg bilfritt er et sentralt poeng. Dessuten forringes turopplevelsen kraftig med å måtte kjøre til nærmarka. Det er også diskriminerende for samfunnsgrupper som enten ikke har sertifikat eller mangler tilgang til bil.


Naturtyper. Det må også understrekes at ved å flytte markagrensa lengre opp i marka rundt hjertet av Sortland, vil naturtypene være ulik naturtypene man finner lavere i terrenget. Tap av naturtyper tilgjengelig er et stort tap for friluftslivet. I en voksende by trenger vi mangfoldet.


Lunefullt vær. Sortland er i perioder utsatt for sterk vind, regnbyger, snøbyger og tåke. Dess høyere man må bevege seg for å komme seg ut i turterreng, dess kraftigere vær kan man møte, og dess flere dager vil det være vanskelig for noen å komme seg ut.


Flytte lysløypa. En boligutbygging vil muligens flytte lysløypa lengre opp, noe som vil kunne forlenge skisesongen. Å flytte eller utvide lysløypa er uavhengig av denne boligbyggingen. Hvis poenget er å få anlagt lysløype høyere opp i landskapet, så lar det seg fint gjøre som et uavhengig prosjekt.

Nærtureldorado. Aksen Steiro, Prestelva, Rundheia, Ramnberget og Lomtjønnåsen er naturhjertet i byen. I helgene kommer det folk kjørende fra utkanten av byen for å gå i nærmarka. Masta i Rundheia sikrer at svært mange har et lavterskel turmål. Planområdet, inkludert Rundheia, legger til rette for sanking av blåbær, tyttebær og lenger opp multe. Ved en utbygging vil disse rike områdene forsvinne. I tillegg vil innbyggernes aktivitet raskt slite ned gjenværende natur. På vinteren er lysløypa flittig i bruk, spesielt området Prestelva-Skibua, som er den flate og barnevennlige traseen i lysløypa.


Som å pisse i buksa. Aktiviteten i Sortlandsmarka har økt kraftig de senere årene. Dette understreker behovet for nærnatur. Å bygge ut det avsatte området er en korttenkt strategi. For hva skjer når 100-200 nye husstander får tilgang til Sortlandsmarka? Markas bærekraft forringes. Nærmarka klarer ikke på sikt å opprettholde sitt artsmangfold. Og hva skjer når kommunen har behov for 200 nye boliger, etter Rundheia og Lamarkbakken er fullført? Da må Sortland se på andre aktuelle utbyggingsområder, SAMTIDIG som kritisk nærnatur allerede er bygd ned. Utbyggingen vil altså være en kortvarig glede. Kommunen har et ansvar for å ta dette med i sine vurderinger.


Vårt største fortrinn. Med stadig økende aktivitet, produktivitet og fremtidstro, så velter nå større investeringer inn i regionen. Det er et paradis for samfunnsutvikling. Skulle man tro. Men kapitalen utløser byggeaktivitet som raskt forvitrer utmark og natur, som er vårt største fortrinn. Denne erkjennelsen bør kommunen tillegge stor verdi, og handle deretter. For hver kvadratmeter vi ikke bygger ut, så har vi gitt reell verdi videre til de neste generasjonene.


Markagrense. Bymarka fungerer som gulrot for innbyggerne. Gulrota lokker som kjent hesten fremover. Men hva skjer når gulrota er spist opp? Da stopper hesten. Dette utbyggingsprosjektet er som å spise gulrota som henger fremfor oss. Gulrota kan alternativt være der som en motivator for videre positiv samfunnsutvikling. Traseen langs dagens lysløype fungerer som ei uoffisiell markagrense. Det er betimelig at ei offisiell Markagrense nå kommer på bordet, for å forhindre at gulrota spises opp. Dagens løypetrase kan da danne grunnlaget for fremtidens Markagrense.


Attraktivitet. Stillingsannonser i Vesterålen bruker nærnaturen for å tiltrekke seg gode kandidater. Mange flytter (hjem) til Sortland, nettopp på grunn av nærhet til naturen. Tilflyttere skjønner hvilken verdi vi besitter i ei intakt nærmark. Hvorfor klarer vi innbyggere tilsynelatende ikke å forstå det selv? Sortland Kommune vil tjene, ikke tape, på å løfte LNF-områdenes merverdi i sine vurderinger.


Legitimitet. Det spesielle her er at Sortland Kommune sitter på begge sider av bordet, både som planmyndighet og som eier av deler av LNF-området. Dette handler ikke om profesjonalitet, men om troverdighet og legitimitet. Denne balanseøvelsen er såpass krevende, at kommunen mest sannsynlig står i spagat når områdereguleringen er gjennomført. Dobbeltrollen medfører at legitimiteten er fraværende. Her bør kommunen gjøre tiltak for å gjenopprette legitimiteten.


Og til sist, tenk igjennom; hva kommer du til å minnes med glede når livet nærmer seg over?

En av de finere opplevelsene så langt i mitt liv var teltturen med poden på 2,5 år på Rundheia, rett bak det planlagte området. Sove i marka med ei fantastisk utsikt, bare et steinkast hjemmefra. En lykkelig småtass som går på ustø ben og plukker multer rundt teltet. Tilsynelatende helt alene. Turen hadde ikke blitt noe av hvis det omdiskuterte planområdet hadde vært utbygd. Turen hadde ikke blitt noe av ved fravær av intakt nærnatur. DET er en verdi som ikke kan måles i penger. For dagens befolkning og de neste generasjonene har området verdi langt utover noen eneboliger.


Ikke piss i buksa nå, kjære kommune. Hold hodet kaldt. Se på andre alternativer.