«Rundheia og Lamarkbakken - Bekymring tilknyttet kartlegging»

Meninger

Innspill er tidligere sendt til Sortland kommune med bekymring rundt kartleggingen tilknyttet ei eventuell omregulering av Rundheia og Lamarkbakken. Nedenfor kommer en tilleggsbekymring som gjelder kartleggingen for offentlige barneskoler, ungdomsskole og barnehager som berøres av ei omregulering i Rundheia og Lamarkbakken.


Sortland barneskole (SBS) er kommunens største barneskole. Avdeling for oppvekst har, på oppfordring fra SBS, sendt en e-post med en refleksjon rundt ønsket mediehåndtering ved skolen. Videre reflekteres det over at skolens ledelse og ansatte skal være tilbakeholden med å delta aktivt eller uttale seg om Rundheia og Lamarkbakken. Refleksjonen inneholder så en del tilleggsmomenter. Skolen kan eksempelvis gi tilsvar ved offentlig høring: «I en slik uttalelse må skolen også kommentere på hvilken måte en utbygging kan hensynta skolens tilgang og bruk». Skolen får tydelig veiledning på hva en uttalelse skal inneholde.


Gjennom refleksjonen gis det lite rom for fri uttalelse fra SBS. Hvorvidt denne refleksjonen er distribuert til begge barneskoler, ungdomsskolen og berørte barnehager er uavklart. Hadde refleksjonen vært arkivert, så ville dette enkelt latt seg avklare.


SBS har i tillegg mottatt Spørreundersøkelse fra Norconsult, på vegne av tiltakshaver. Spørsmålene er utarbeidet ved hjelp av Norconsult, og svarene mottas og gjennomgås ved hjelp av Norconsult. Kommunen kan ikke arkivere resultatene før resultatene eventuelt oversendes fra tiltakshaver.

Sortland kommune har en dobbeltrolle i planprosessen for omregulering av Rundheia og Lamarkbakken; både som planmyndighet, og som eier av en del av arealet som ønskes omregulert. Åpenhet rundt prosessene er derfor svært viktig.


Refleksjonen fra Avdeling for Oppvekst oppfattes som problematisk:

  1. Manglende arkivering: Refleksjonen fra Oppvekst er ikke arkivert i kommunens arkiv, og er ikke tilgjengelig for offentligheten. Manglende arkivering utelukker transparente prosesser.
  2. Uttalelse først ved offentlig høring: Sortland barneskole veiledes til å uttale seg eksempelvis gjennom offentlig høring. Skolens ansatte vil med overveiende sannsynlighet følge denne veiledningen fra Oppvekst, og sett utenfra oppfattes det som et pålegg. Offentlig høring finner sted et stykke ut i planprosessen, og kommunestyret kan allerede da ha gjort seg opp en mening angående en omregulering. Man skulle tro det var i alle sin interesse at de berørte skolene og barnehagene kom med uavhengige uttalelser så tidlig som mulig; ikke minst uttalelse fra kommunens største skole.
  3. Kommunens mange roller: Til tross for veiledningen fra Oppvekst så kan skolene svare på Spørreundersøkelse fra Norconsult allerede nå. Spørreundersøkelsen er utarbeidet i henhold til tiltakshavers informasjonsbehov. Dette er eneste mulighet til å gi innspill angående Rundheia og Lamarkbakken før offentlig høring. Hvilken rolle har Avdeling for oppvekst når SBS veiledes bort fra å gi uavhengig informasjon tidlig i planprosessen?

For å ha det på det rene; Hvorvidt kommunen med sine handlinger har en agenda eller ikke er uvesentlig. Det som er vesentlig, er transparens:

1. Kommunens roller bør til enhver tid være avklart slik at det er synlig hvilke interesser kommunen representerer i sine mange aktiviteter.

2. Arkivering av informasjon som gjelder planprosessen i kommunens Postliste underbygger et transparent system.

3. Muligheten til å gi uavhengige uttalelser til Sortland kommune støtter en transparent prosess.

Medvirkning i demokratiet vårt er avhengig av transparente prosesser. Bekymringene ovenfor understreker svakheter i fremgangsmåten i prosjektet og innledningen til planarbeidet; ikke minst mangel på transparens. Dette er med på å svekke tilliten til kommunens håndtering av saken.

Dette er en reell bekymring som vi ber Sortland Kommune ta tak i. Sortland kommune som planmyndighet bør i større grad tilrettelegge for og kreve transparens, også internt, i denne prosessen frem mot offentlig høring.