«Et liv på vent»

Meninger

For 1.636 mennesker som bor på norske asylmottak står livet stille. Det er ingen utvikling i saken til dem vi kaller ureturnerbare, eller asylsøkere uten lovlig opphold. Deres hjemland tar dem ikke tilbake, Norge vil ikke ha dem. De får ikke oppholdstillatelse. De har ikke lov til å jobbe. De kan ikke ta førerkort. De kan ikke opprette konto i bank. De har ikke lov til å forlate asylmottaket de bor på uten å søke om tillatelse. De bor trangt og enkelt og må leve på 445 kroner per uke. En av fem har bodd på mottak i over ti år.

Man antar at det befinner seg omtrent like mange utenfor asylmottakene. Disse mottar ingen støtte fra staten overhodet og skaffer seg antagelig mat og tak over hodet hos slektninger eller venner.

Alt i alt har Norge altså rundt regnet 3.000 kvinner, menn og barn som er her uten å ha lovlig opphold. Mange av dem flyttes fra mottak til mottak. Mental tortur, sier en av dem som har vært her lengst.

De lever et liv på vent, disse asylsøkerne, uten å vite om det er noe å vente på. For oppholdstillatelsen de trenger, er det ikke sikkert de vil få. Ingen vet om det blir ja eller nei, eller hvor lang tid det vil ta før det kommer et svar.

At de velger å bli værende i Norge, selv med endelig avslag, er et valg de selv har tatt. De har selv ansvaret for sin situasjon, sier Bélen Vinuesa Birkenes i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Marit Bjørsvik, styremedlem i organisasjonene «Mennesker i limbo» reagerer på UDIs påstand om at alle har mulighet til å returnere til sitt hjemland.

Bildet er mer komplekst enn som så. Norske myndigheter må ta inn over seg at ikke alle kan reise hjem, sier hun.

Hvorfor stikker politikerne hodet i sanden? Hvorfor vil de ikke ta tak i denne saken? Er den for vanskelig? Er 3.000 mennesker for få til å bry seg? Søkelyset rettes stadig mot nye grupper på flukt, og godt er det, men disse 3.000 havner i skyggen. Der hvor ingen ser dem.

Et eksempel er Salma (60) fra Irak. Hun har ventet i ti år. Hun trenger sårt til en hofteoperasjon, men hun har ingen rettigheter i helsevesenet utover å få akutthjelp. En ung mann har ventet i fjorten år. Ahmed (26) er kurder, har fullført videregående skole og vil gjerne bli sykepleier. Men uten oppholdstillatelse alle veier er stengt for ham. Sarah (29), hans søster, har fullført videregående skole og blitt helsearbeider, men har ikke lov til å ha en betalt jobb fordi hun ikke har oppholdstillatelse.

3.000 mennesker kan fortelle lignende historier. 335 av dem har bodd på mottak i over ti år, 10 har bodd på mottak i over tjue år, 16 er barn, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).

Kilder:

Magasinet til Bergens Tidende lørdag 13.11.2021

Egne erfaringer og samtaler med flyktninger

Informasjon fra ansatte på asylmottak