«Godt smittevern beskytter mot smitte av fugleinfluensa»

Meninger

Tilsvar til Jenny Rolness sitt innlegg «Trusselen ligger i våre egne industrielle systemer».

Nylig ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold i Norge. To gårder i Klepp i Rogaland er rammet. Samtidig har det blitt påvist fugleinfluensa på ville fugler i både Klepp og Ringerike i Viken.

For å hindre at smitten sprer seg, har Mattilsynet innført strenge restriksjoner for fjørfenæringen og andre fuglehold i områdene. I et innlegg hos VOL nylig var organisasjonen Dyrenes Rett kritisk til Mattilsynets tiltak, og teorien om at smitte kommer fra villfugl.

Det er ingen tvil om at vi nå har en veldig alvorlig situasjon for den kommersielle fjørfeproduksjonen og de som har fugl som hobby i Rogaland, og potensielt for resten av landet. Høypatogen fugleinfluensa fører som regel til alvorlig sykdom og død hos smittede fugler.

Ordet høypatogen betyr at viruset er sterkt sykdomsfremkallende, og det fører til høy dødelighet hos smittede fugler. Sykdommen er svært smittsom mellom fugler, men risiko for smitte til mennesker vurderes som svært lav.

I Rogaland er det opprettet en risikosone og en observasjonssone rundt gårdene der smitten er påvist. I sonene er det egne bestemmelser for eiere av fjørfe og andre fugler i fangenskap.

I tillegg har Mattilsynet innført portforbud for fjørfe og andre fugler i fangenskap, både i Rogaland og i Viken og Innlandet. Portforbud betyr blant annet at alle fjørfe og andre fugler i fangenskap i dette området må holdes inne, eventuelt ute i en innhegning med tett tak og skjerming på sidene som hindrer villfugler tilgang. Dette inkluderer høner i hagen og andre hobbyfjørfehold.

I kommunene i Rogaland med portforbud, er det nå også innført forbud mot jakt på fugl.

Tiltakene er inngripende, men helt nødvendige for å hindre videre smitte. De ligner på mange måter på smitteverntiltak helsemyndigheter verden over har innført for å hindre smitte av koronavirus mellom mennesker. Reduserer man kontakt, reduserer man risiko for smitte.

Siden den første påvisningen har Mattilsynet samarbeidet tett med Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, Landsbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, en samlet næring og en rekke andre aktører. Vi vurderer fortløpende hvilke tiltak som er nødvendige for å hindre smittespredning.

Fugleinfluensa smitter svært lett via avføring eller dråpesmitte fra øvre luftveier som tas opp gjennom nebbet eller pustes inn. Fjørfe som går ute er mest utsatt for mulig smitte fra villfugl. Fjørfe som holdes inne kan smittes ved at viruset passivt følger med mennesker, fôr, og utstyr eller aktivt ved for eksempel skadedyr som slipper inn.

Det er foreløpig ikke kjent hvordan smitten har kommet inn i besetningene i Rogaland.

Etter at Veterinærinstituttet påviste fugleinfluensa hos de døde hønene, sendte de prøver av viruset til Folkehelseinstituttet (FHI) for ytterligere analyser. Arvestoffet til viruset ble undersøkt og sammenlignet med virus som er påvist i andre land.

Viruset som ble funnet hos hønene i Rogaland viste seg å være svært likt fugleinfluensavirus i prøver tatt fra villfugl og fjørfe i Russland og enkelte europeiske land i oktober og november. Veterinærinstituttet mener derfor det er sannsynlig at fugleinfluensaviruset som er påvist hos verpehønsene i Rogaland, kommer med trekkfugler fra Russland.

Det har heldigvis så langt ikke vært utbrudd av fugleinfluensa på hobbyfjørfehold i Norge. I vårt naboland Danmark har det imidlertid så langt i år vært flere utbrudd i hobbyfjørfehold – det siste ble påvist bare for noen dager siden. Som oss, oppfordrer nå danske myndigheter hobbyfjørfeholdere på det sterkeste om å følge portforbudet.

Portforbud er et av flere inngripende virkemidler Mattilsynet kan bruke. Det innføres ikke før det anses som helt nødvendig. Fugleinfluensa er en sykdom som trolig vil finnes i naturen permanent fremover, og vi må derfor bruke hensiktsmessige tiltak i perioder når smitterisikoen er stor og ved påvisninger.

For å hindre at smitte kommer inn i kommersielle fjørfehold, vil det viktigste uansett alltid være godt smittevern på gårdene hele året. Dette tar fjørfenæringen på alvor. Men også privatpersoner som har høner i hagen eller andre fugler i fangenskap, må ha godt smittevern for å hindre at egne dyr blir syke.

Vi vet at det finnes fugleinfluensasmitte hos ville fugler i flere områder av landet. Nå må vi unngå å få smitte inn i nye fuglehold.