Formuesbeskatning av oppdrettskonsesjoner setter lokalt eierskap i fare

Meninger


I Vesterålen har vi lange tradisjoner for å høste av havet, og som kystkommuner nyter vi godt av det lokale selskaper tilfører oss. Havbruksfond er en ting, men det kanskje aller viktigste er arbeidsplasser og viljen til å reinvestere i lokalsamfunnene. Hvert eneste år legges det igjen penger til kjøp av lokale tjenester, samtidig som også lag, foreninger og frivilligheten nyter godt av det lokale eierskapet for å nevne noe.

Da den avgåtte Solberg-regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett tidligere i høst ble det foreslått endringer i formueskatten. Forslaget som blei lagt frem var å redusere skatten på arbeidende kapital fra 55 til 50%. Det vil gi en lettelse for alle bedriftseiere som har «formuen» knyttet til alt fra fiskebåter, merder, industrilokaler og oppdrettsselskaper. Samtidig ble det lagt frem forslag om å oppheve dagens praksis der fiskeri- og havbrukstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget.

Virkningen av et slik forslag vil bli dramatisk, og vil påføre de små lokale selskapene en tung byrd. Den foreslåtte endringen om verdisetting av tillatelser vil øke skattetrykket dramatisk for eierne til små og lokalt, norskeide havbruksselskap. Økt skattetrykk på eierne vil igjen føre til svekket konkurranseevne til bedriftene. Disse bedriftene er svært viktig for sine lokalsamfunn fordi de i stor grad har investert i, og bygget opp underliggende selskap som produserer smolt, lokale brønnbåtrederier, slakting og lokal videreforedling. For store deler av kysten er derfor disse lokalforankrede selskapene selve grunnstammen i bosetting og bolyst. Den foreslåtte endringen vil favorisere de store børsnoterte selskapene med utenlandske- og andre eiere som ikke betaler formuesskatt. Dette fordi børsnoterte selskap med utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt vil ha en konkurransefordel, som gir dem høyere avkastning enn lokale norskeide selskap, som derved på sikt vil kunne presses til å selge til disse børsnoterte selskapene. Den foreslåtte endringen kommer på en tid hvor lønnsomheten i næringen er svekket med økte produksjonskostnader, og innføring av andre særskatter. Næringen har støttet innføring av en produksjonsavgift, og støtter også at salg av tillatelser skal gi fellesskapet betydelige merinntekter utover ordinære skatter.

I Hurdalsplattformen påpekes nettopp viktigheten av havbruksnæringen innen både matproduksjon verdiskaping, og det skrives: «Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter.» Det gjøres også et poeng av at det skal stimuleres til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.

Vi får håpe at den nye regjeringen nå tar inn over seg det alvoret som de små lokale selskapene står ovenfor. Her har vi en klar forventning.

Det er av stor betydning for kystkommunene at man nå bringer inn forutsigbarhet som sikrer gode lokale selskaper også i fremtiden. For vi trenger de lokale selskapene med alt det positive de bidrar med i sine respektive lokalsamfunn. Det må legges til rette for videre vekst i næringa, ikke en start på noe som kan bli en avvikling hvor vinnerne blir de store børsnoterte selskapene.