«Absolutt ingenting!»

Meninger

Overskrifta er svaret på et spørsmål som stilles i overskrifta til et innlegg i Bladet Vesterålen for 7. desember, - nemlig «Hva i all verden har Rødt imot norske industriarbeidere?». Innlegget er signert Per Vidar Kjølmoen. Spørsmålet hans kan vanskelig forstås på annen måte enn at han mener å se en sammenheng mellom Rødt si holdning til fortsatt oljeleting og utbygging av vindkraft til havs og en generell motvilje overfor industriarbeidere. Slike holdninger ville jo eventuelt måtte ha samme etiske og intellektuelle kvalitet som rasisme. Hva hensikten med ei slik «idiotisering» av en alvorlig debatt kan være, er ikke lett å forstå. Å forvente at en slik påstand vil bidra til å uspiseliggjøre Rødt for folk som finner seg utilpass i dagens AP, er jo direkte fornærmende mot oppegående mennesker. Hadde innlegget vært skrevet av en tilfeldig privatperson, ville det ikke blitt verdiget svar. Men i og med at Per Vidar Kjølmoen presenterer seg som næringspolitisk talsperson for AP og medlem av Fellesforbundet, - og dermed uttaler seg med en ikke uviktig rolles autoritet, blir det nødvendig å kommentere. Vi kan innledningsvis bekrefte at Rødt ganske riktig vil avslutte letinga etter nye oljeforekomster og er mot store havvindprosjekter. I full respekt for at Aps næringspolitiske talsmann, - og dermed AP, er uenig i våre vurderinger og konklusjoner hva dette politikkområde angår, redegjør vi gjerne igjen for grunnlaget for dem.


Generelt om målet for klimatiltakene

Målet for oss alle er selvsagt å bevare kloden som plattform for menneskelig liv. Slik jeg opplever fokus for våre myndigheters offisielle innsats, hemmes denne i alt for stor grad av skepsis mot tiltak som går ut over vår økonomiske vekst/levestandard. Deres altfor framtredende forutsetning er at fortsatt vekst skal være framtidas musikk. Men det som har brakt oss inn i dagens alarmerende tilstander over et vidt spekter når det gjelder planetens helsetilstand, er først og fremst den rike verdens hittil uhemmete fråtsing i dens ressurser. En ting er at viktige lagerressurser er i ferd med å bli oppbrukt. Kanskje enda verre er det at forurensing/ødeleggelser rundt framstilling og bruk har ført til ødeleggelse og forskyving av livsviktige balansepunkter i planetens egne vedlikeholdsmekanismer. Driveren bak det at Jordas kapasiteter for evig sirkulasjon ødelegges/overbelastes er overforbruk. Forbruk må derfor tilpasses Jordas bæreevne!


Klimakvotehandelen

Systemet med handel med klimakvoter lukter av gammel kolonimentalitet, - dog med ei lita forbedring. Det betales nå for tilgjengeligheta til denne «ressursen». Urettferdige handelssystemer har nemlig over tid ført til at mange land ikke har greid å opparbeide forurensningskapasitet på linje med oss. I spennet mellom deres og vårt nivå på forurensning skal det altså befinne seg et friskt rom, et ledig rom som kan kjøpes for penger. At handel med klimakvoter nevnes i forbindelse med klimatiltak, er en hån mot folks tenkeevne. I stedet for å se alvoret i allerede eksisterende tilstand og starte virksomme reparasjonstiltak, kjøper man kvoter for å kunne fortsette den samlede ødeleggende forurensninga?!


Letevirksomhet etter olje/gass

De klimatiske utfordringene ved energiproduksjon basert på fossile kilder er over lang tid blitt så godt belyst i media og den offentlige debatt, at jeg velger å ikke kommentere det ytterligere her. Det er også et faktum at det er funnet mer olje og gass enn det er mulig å brenne opp innafor de rammer internasjonale klimarammer gir oss. Å bruke uhorvelige summer på leting etter olje og gass som vi vet ikke kan utvinnes, må vel i beste fall kunne sies å være kostbar sysselsetting. I tillegg binder det jo opp økonomi, kompetanse og arbeidskapasitet som vi kan få mer uttelling for på andre områder.


Havvind

Den tvilsomme/marginale positive energieffekten vindturbiner ville ha i et totalt klimaregnskap, utvilsomt vært god å ha. Det leie med de fleste goder, er at de ofte også har noen ikke ønskelige konsekvenser. Noen ganger er de ikke ønskelige konsekvensene så omfattende at de nuller ut effekten av det som i utgangspunktet ble vurdert som et gode. Medisin som får bukt med en avgrenset diagnose, men som har bieffekter som tar livet av pasienten, godkjennes selvfølgelig ikke.

Hittil er ulemper som store naturinngrep, effekter på fugle- og dyreliv og spredning av ulike former for forurensning ved vindmøller på land blitt godt belyst. Det er ingen grunn til å anta at slike effekter blir mindre ute på og i havet. Kanskje tvert imot. I tillegg kommer den arealkonflikten som allerede eksisterer mellom ei av våre eldste og mest fundamentale næringer, fiskeriene, og andre kommersielle interesser til havs. I og med at fortøyningsutfordringene for vindmøller på havet henger sammen med dybdeforhold, var det ikke overraskende at forrige regjering pekte på noen av våre viktigste fiskebanker som egnede lokaliteter for vindmølleparker. Kystfiskeriene fortrenges allerede av matressursødende og forurensende lakseoppdrett langs hele kystlinja. Skal de nå sperres ute fra tradisjonelle fiskebanker, har vi om ikke lenge bare fristilte dynastieide trålerrederier tilbake.


«Sysselsetting»

Sysselsetting har i hovedsak to formål, - å skaffe materielt grunnlag for livsopphold i form av lønn/avkastning, og å sørge for en meningsfull hverdag. Dette er en forpliktelse vi som fellesskap har mot hverandre. I samsvar med dette vil selvsagt Rødt, - som alltid, engasjere seg mot at enkeltpersoner eller grupper skal bli stående alene når fundamentet for deres næringsvirksomhet av en eller annen grunn faller bort, eller om de av andre årsaker ikke kan arbeide. Ei rettferdig fordeling av goder og byrder er rettesnora for Rødt sin politikk.