«Bytt til en stille nyttårsfeiring»

Meninger

Det går mot det som for mange er årets verste dag. Den dagen vi med et inferno av sprengstoff mot himmelen skyter oss ut av det gamle året og inn i det nye, og på den måten markerer at vi har tenkt å fortsette som før – uten å ta hensyn til livet rundt oss.

Nyttårsraketter dreper. Flere steder i verden meldes det om massedød av fugler etter nyttårsfeiringen. I 2021 skjedde det i Roma, med hundrevis av døde fugler i gatene. I 2011 skjedde det i byen Beebe i Arkansas, med rundt 5000 døde fugler. Året etter gjentok det seg på samme sted. Samme år var det også massedød av fugler i staten Louisiana og i Falköping i Sverige.

Ingen vet hvor mange fugler som dør i Norge nyttårsaften. Døde dyr forsvinner fort fra naturen. Man merker det best på nedgangen i antall fugler på fôringsplassen – fra et yrende liv før nyttårsaften til bare noen få individer på nyåret. I løpet av en skrekknatt tar vi livet av utallige av de små vennene våre, som vi ellers gir mat og prøver å berge gjennom vinteren.

Et internasjonalt forskerteam brukte værradar til å overvåke bevegelsene til fugler på nyttårsaften. Data viste at titusener av fugler eksploderte i flukt rundt midnatt når fyrverkeriet startet. Fuglene nådde høyder på 500 meter, der de fløy i tette flokker i 45 minutter. Fugler ser dårlig i mørke, og i panikk kan de fly inn i bygninger, trær og kraftledninger. Fugler kan ellers dø av utmattelse når de tvinges opp i stor høyde eller jages rundt mellom eksploderende raketter en sprengkald vinternatt.

Den globale fugledøden bekymrer. 1469 fuglearter i verden er truet, og ytterligere 1000 arter nærmer seg å være truet. De trues særlig av habitatødeleggelse, intensivt jordbruk, jakt/fangst og klimaendring. Som om dette ikke er nok dreper vi dem også med fyrverkeri.

For folk som har flyktet fra krig i hjemlandet må nyttårsaften være en prøvelse. Det er den også for mange dyreeiere som prøver å berolige skrekkslagne og skjelvende dyr gjennom en lang kveld og natt. Noen velger å dope ned dyrene, andre tar dem med til et øde sted i håp om å komme unna rakettene. Hvert år flykter mange tamme og ville dyr i panikk fra det som for dem må oppleves som en krigssone. I flukten kan de komme til skade eller miste livet. I fjor var 75 hunder meldt savnet etter nyttårsaften.

Når festen er over er naturen full av søppel, hus har brent ned, folk har vært på legevakta med øyeskader, og utallige dyr er traumatiserte, på rømmen, skadet eller døde. Er det rett at folk skal få fortsette å påføre omgivelsene så alvorlige skader for en kortvarig forlystelse?

Stadig flere mener nei. En undersøkelse av Norstat viser at 68 prosent er helt enige eller noe enige i at fyrverkeri bør forbys. Flere norske kommuner har innført forbudssoner, og enkelte butikker har sluttet å selge fyrverkeri, av hensyn til dyr og miljø.

En del land er begynt å erstatte fyrverkeri med miljø- og dyrevennlige lys- og lasershow. Det klarer vi å få til i Norge også. Vi er midt i en naturkrise, og det krever endret tankegang og handlingsmønster. Vi kan ikke fortsette å bare tenke på oss selv og våre fornøyelser. Et nytt år bør markeres på en fredelig måte, med gode forsetter om å ta mer hensyn til livet rundt oss.