Da er vi der. Beslutningen fra 2016 om nedleggelse av Andøya Flystasjon, og oppbygging av Evenes for å overta MPA-tjenesten lar seg ikke reversere. Kostnadene er nesten tredoblet fra opprinnelig fremstilling, og det meste er allerede brukt. Så prosjektet kan nå ikke stoppes.

Dette understrekes av at tillitsvalgte for de organiserte militære i Norges Offisersforbund, Stein Håkon Eilertsen, er ute på VOL og advarer mot at en nå kan risikere at det søkes etter billige (og dårlige) løsninger for Evenes for å begrense «skaden». Han har hele tiden siden 2016 vært en sterkt og konstruktiv deltaker i flere års kamp for å beholde Andøya som MPA-base. Han har imidlertid også en annen rolle som ledende tillitsvalg for ansatte, som skal sikre at Evenes blir en god arbeidsplass med funksjoner og fasiliteter som gjør det mulig å levere det som forutsettes av denne militærbasen. Hans advarsel er helt som forventet og helt riktig i dagens situasjon. Den klare påvisningen av at vedtaket i 2016 var feil, kan medføre at noen kommer opp med «gode» forslag til skadebegrensning.

Samtidig kommer det nå ganske alarmerende meldinger om støyplagene for den sivile delen av Evenes flyplass. Vi har fått en militær flyplass hvor kostnadene har eksplodert, en sivil flyplass som kan ha begrensninger på grunn av den militære aktiviteten, og en flyplass på Andenes som ikke har fått en definert oppgavebeskrivelse. Og dermed heller ikke en definert beskrivelse av hvordan arealene kan nyttiggjøres for sivil næringsaktivitet.

Det er heller ikke nevnt noe om hvilke kostnader en endring av funksjonen for Andøya vil medføre, men ingen bær være i tvil om at slike kostnader vil komme. Dette vil da være en delvis følgeeffekt av vedtaket fra 2016.

Fra flere politiske partier snakkes det nå varmt om alternativ bruk av flyplassen, uten at noen kan legge frem konkrete troverdige planer. Regjeringens omtale av videre aktiviteter er foreløpig ganske diffuse. Krigen i Ukraina har gitt rom for denne alternative bruksplanleggingen. Fordi en nå har erkjent at fred ikke er en selvfølgelig situasjon i Europa. Det er nesten så en kan være glad for at de fleste av de som faktisk opplevde forsvarspolitikken på 1930-tallet ikke lenger er blant oss. De slipper å oppleve dette på nytt.

Vi har en kort tid hatt en forsvarsminister som tydelig har tatt sin oppgave på alvor, og har brukt sin innsikt og kompetanse til å søke gode løsninger for Andøya Flystasjon. At han nå effektivt er fjernet fra sin stilling på grunn av 20 års gammelt grums legger et solid grunnlag for diverse konspiratoriske teorier om denne triste sortien.

Som vanlig er det ingen i politiske organer som innrømmer at beslutningen i 2016 var feil. Erna Solberg tillater seg faktisk på nytt å nevne luftvern som en av de riktige og viktige begrunnelsene for vedtaket. Og at vedtaket var riktig. «Klippe klippe» faller naturlig inn i tankene mine.

Arbeiderpartiet har heller ikke så langt fremstått som «angrende synder» i denne saken. I stor grad unnlater de å omtale saken nå.

Senterpartiet, som var «høy og mørk» etter vedtaket og helt frem til valgkampen i 2021, er nå den glade fremlegger av nye «planer» for Andøya Flystasjon. Så glad at Finansministeren, som tilfeldigvis er den samme som den mest høylytte garantisten fra Senterpartiet for å omgjøre vedtaket fra 2016, er den som først går ut med informasjon om ny strategi for Andøya. I en sak der Forsvarsministeren burde være den klare informanten om denne saken. Og Finansministeren sier ikke noe om hvor det ble av lovnadene fra før og under siste valgkamp.

Det er nå brukt mange flere milliarder på å gjennomføre vedtaket fra 2016 enn forutsatt. Vi vet enda ikke hva sluttallet blir. Men det vil øke, og det blir nødvendig å bruke de pengene som skal til for å ferdigstille Evenes til å ivareta de oppgaver som ligger til dette anlegget. Fra min tid innenfor bankvesenet husker jeg en god læresetning; «kast ikke gode penger etter dårlige penger». Men for Evenes gjelder ikke dette. Her må en bruke gode penger for å ferdigstille en plan som aldri burde vært startet.

Foreløpig er det beregnet en minimum sluttsum på 8 milliarder kroner. 8.000.000.000 kroner. Dette utgjør ca. kr 1.600 pr innbygger i Norge. For hver familie på 4 har dette nå kostet kr 6.400. altså mer enn årets lønnstillegg for de fleste.

Det burde faktisk overraske at ingen fra flertallet bak det fatale vedtaket i 2016 er ute og forsvarer den totalt uakseptable kostnadssprekken for utbyggingen av Evenes. Eller beklaget den. Det burde overraske, men det gjør ikke det. Dette er den normale utviklingen i de utallige milliardsprekkene som en har sett i de siste 10-årene når det gjelder store politikerstyrte prosjekter. Når sprekken kommer forsøker an å bortforklare overskridelsene som ikke mulig å se under planlegging, eller man unnlater kort og godt å omtale saken. Tiden leger alle sår, medias interesse avtar, og så kan en med krav om troverdighet gå inn i skråsikre omtaler av nye prosjekter. Det finnes ingen reaksjonsmåter for fatale politisk beslutninger. En kan en kort tid risikere litt utslag på meningsmålinger. Men det meste er glemt frem til neste valg. Og det er stadig nye saker å diskutere. Og ha sterke meninger om.

De riksdekkende media bruker store ressurser på å avdekke forhold uklart regelverk for pendlerboliger, problematiske reiseregninger og politikere som mottar gaver. Det er imidlertid ingen som helhetlig har gravd seg ned i hvordan de store politiske beslutninger blir til, hvorfor utallige offentlige prosjekter får en endelig prislapp som er fler ganger større enn tallene fra vedtakene, eller hvor mange vedtak som ligner avtalene som i tidligere tider ble inngått på martnan. Hestehandel tror jeg de ble kalt.