På 17. mai presenterte nettavisen VOL Enoksens synspunkter om nasjonen Israels fødsel. Her gir han uttrykk for sin forargelse over at også et annet demokrati har feiret sin nasjonaldag.

Han viser til en gammel fortelling om noe som skal ha skjedd etter Baselkongressen i 1897. Da skal to rabbinere ha blitt sendt til Palestina for å vurdere ideen til sionismens grunnlegger, Herzl, om å opprette jødenes nasjonalhjem der. I en rapport skal de ha skrevet «Bruden er vakker, men hun er gift med en annen mann». Uttalelsen er imidlertid omstridt og andre historikere hevder dette aldri har funnet sted.

Etter at FN hadde gitt det folkerettslige grunnlag for at jødene skulle få opprette sin stat i fedrenes gamle land ble den opprettet i mai 1948. Alle nabolandene gikk umiddelbart til krig. Jødene var da nødt til å forsvare seg og vant krigen mot en fiende som var tallmessig og utstyrsmessig overlegen i forhold til de resurser som de selv hadde å stille opp med. Krig er selvfølgelig forferdelig og jeg tviler ikke på at det skjedde uheldige ting på begge sider. Når da Odmund Enoksen mener at det hele dreier seg om en planlagt terror krig fra jødenes side og fordrivelse av 750000 palestinere synes jeg han er lite à jour med de faktiske forhold.

Det umulig å gå inn på disse forhold i de mange sakene jødene anklages for under opprettelsen av staten og i tiden etter. Svært mye av dette stoffet er imidlertid omstridt og kompetente fagfolk har helt andre synsmåter på dette enn de som Enoksen bringer fram. Dels ville det kreve for stor plass og dels kjenner vi ikke alle sakene som forklares ulikt alt etter hvilken side man lytter til. I mange tilfeller finnes det andre fakta som stiller sakene i et annet lys.

Odmund Enoksen bør heller lese seg opp på forfølgelsene og terroren som jødene opplevde i arabiske land. Det var ikke uten grunn at det på 1900-tallet flyktet nærmere en million jøder fra disse landene. Det samme skjedde ned hundretusener fra andre muslimske områder som Iran og deler av det tidligere Sovjet-unionen. I alle de arabiske landene regner man med at det nå til sammen er færre enn 10.000 jøder igjen, og de fleste av dem er gamle. Dette er fakta som ikke er omstridt, selv om grensen mellom å “flytte” og å “flykte” kan være noe flytende.

Historien har da vist oss at jødene ikke fikk mulighet til å leve i frihet og verdighet i den muslimske verden og dessverre heller ikke i Europa. Intet var da mer naturlig enn at de trengte et eget land, en stat hvor de kunne være i flertall og gjennom sitt demokrati styre landet til folkets beste.

Fakta er at det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel.

Fram til etter 2. verdenskrig var en befolkningsutveksling ansett som en rimelig løsning når folkegrupper ikke kunne leve sammen.

Her er noen av de mest kjente tilfellene på 1900-tallet:

 Muslimer flyktet fra India og hinduer fra Pakistan til “sine egne” land i 1947, flere millioner som flyktet begge veier.

 Etter 1. verdenskrig flyktet grekere fra Tyrkia og tyrkere fra Hellas. Vår egen Fridtjof Nansen fikk i 1922 Nobels fredspris bl. a. for å ha organisert flyttingen. Dette var også en flukt begge veier, selv om det flyktet flere grekere enn tyrkere.

 Over 10 millioner etniske tyskere flyktet fra Øst-Europa etter 2. verdenskrig, men bare en vei. De og deres etterkommere har ennå ikke krevd å få vende tilbake.

 Ca. 400.000 finner flyktet fra Karelen da Sovjetunionen overtok området under 2. verdenskrig. Det var en flukt bare en vei.

 Jøder flyktet fra arabiske land og andre land, og arabere flyktet fra Israel. Det var flukt begge veier.

Som allerede nevnt skjedde det på samme måte en omfordeling og befolkningsutveksling der Israel var nødt til å ta seg av nærmere en mill jøder som var blitt fratatt sine eiendeler og eiendommer og kastet ut av de arabiske landene.

Araberne gjorde ingen ting for å ta seg av de 750000 brødre som i stedet havnet i flyktningleirer. Der var det greit å beholde dem som et pressmiddel i den internasjonale debatten.

Midtøstenkonflikten er en verkebyll, men det finnes vel ikke noe folk i verden som har vært så forfulgt som jødene. Den terror de måtte gjennomleve da 6 mill ble utryddet i Hitlers gasskamre er bare ikke til å fatte.

De var en befolkningsgruppe som fortjente å få vende tilbake til fedrenes gamle hjemland slik det uomtvistelig er ifølge historien.

De kom og var i utgangspunktet klare for en tostatsløsning. De ønsket og håpet at de kunne leve i fredelig sameksistens med palestinerne, men de ville ikke og gikk til en krig som de tapte.

Resultatet har da blitt som den arabiske ligas leder uttalte en uke før staten ble opprettet. ”Hvis FN voterer for denne staten så skal vi love den evig krig, evig terror og evig vold”. Dette løftet har de holdt til denne dag og de begrunner det til og med ut fra Koranen.