Politikerne får straks skole- og hallproblematikken i Sortland på bordet, der de skal ta en endelig avgjørelse etter flere år med ulike forslag knyttet til skole- og hallstrukturen i kommunen. Kommunedirektøren og administrasjonen foreslår at det som et første trinn skal bygges en liten idrettshall med bare enkel håndballflate. På et møte nylig trakk kommunedirektøren frem at idretts- og svømmehall er en stor investering som bare vil generere utgifter.
Idretten på sin side er krystallklar på at det trengs to håndballflater for å dekke behovet som idretten sitter med i dag. Allerede der står frontene mellom idretten og administrasjonen i Sortland kommune sterkt mot hverandre.
Gleden over planene om en ny idrettshall, lukter allerede av å kunne bli en aldri så liten vrede. Til VOL sa volleyballildsjelen Håvard Hamansen Wallstad nylig at han er bekymret over administrasjonens forslag og at de har misforstått at en liten hall kan dekke idrettens behov i fremtiden. Samtidig uttalte Øystein Lindbeck i Kulturfabrikken Sortland KF, som har ansvar for hallfordelingen, at søknadsvolumet er 200 prosent høyere enn dagens kapasitet, mens behovet i kjernetid er 400-500 prosent høyere.
Bare her er det grunn til at varsellampene bør begynne å lyse for de beslutningstakende politikerne. En minimalistisk løsning er på langt nær det idretten i Sortland trenger. Idretten i Sortland fortjener så mye, mye mer enn kvasi- og minimumsløsninger for å bøte på problemene de sliter med.
Undertegnede har gjennom et halvlangt journalistliv jobbet med en rekke saker som omhandler nye idrettshaller, fra prosjekter med en kostnadsramme noen få millioner kroner, til prestisjeprosjekt med en ramme på nær en halv milliard kroner. Moralen er den samme, uansett hvordan en vrir og vender på det: Et hallprosjekt kan svært sjeldent, eller rettere sagt aldri, bli stort og omfattende nok!
Derfor må en tenke langsiktig!
Sortlandshallen var en moderne hall da den sto ferdig, men den nær 50 år gamle hallen har for lengst tjent sin misjon og fortjener avløsning snarest. En hall med bare en spilleflate, en slags «nødløsning» som administrasjonen i Sortland har skissert, er lite fremtidsrettet. Det er lett å forstå at Wallstad og den øvrige idretten ønsker noe mer. Problemet ligger i stor grad i det underskuddet på halltid idretten allerede har i dag. I bakhodet til politikerne bør det ligge at idretten bærer på en drøm om vekst i aktivitet, og at en ny hall alltid vil skape økt aktivitet og sportslig fremgang. Flere steder har nye idrettshaller skapt luksusproblemer for lokale klubber. Blant annet har håndballklubber og volleyballklubber andre steder i landet både doblet og tredoblet antall spillere på aldersbestemte lag etter å ha fått ny hall og økt treningstid. I tillegg skaper mer treningstid også kjærkomment løft sportslig.
De siste tallene som er lagt frem, fra 5. april i år, viser at de stipulerte kostnadene for en ny idrettshall ligger fra 175 millioner for én enkelt flate, med parkering utendørs, via 240 millioner kroner for én flate med parkeringskjeller, 275 millioner for hall med to spilleflater og parkering utendørs, mens det er stipulert 360 millioner for en hall med to flater og parkeringskjeller. I de stipulerte kostnadene er ikke tilsagn om lag 30 prosent i spillemidler tatt med, ei heller 25 prosent momsrefusjon som kommunene får når de bygger kommunale anlegg.
Det er lett å se seg blind på den anslåtte prislappen, men en må ha i bakhodet at dette er en investering for fremtiden. Det vil være tabbe å la pengene styre og det vil bare skyve problemene foran seg.
I løpet av få år, kanskje før hallen står ferdig, vil en hall med én enkelt flate ha blitt for liten og ikke dekke idrettens reelle behov. En ny halldebatt vil starte og politikerne vil tvinges til å åpne pengesekken ytterligere for å tilfredsstille idrettens voksende behov. Dette er noe en som journalist har vært vitne til en rekke ganger. Bygger en to flater med en gang, vil en på sikt slippe billigere unna. En vil få et moderne anlegg, et anlegg som kan være med på å heve hele regionen. I tillegg vil en klare å ta unna mye av det etterslepet som er på halltid i Sortland, et etterslep som går hardt ut over idretten, gjør det vanskelig å tenke langsiktig, og hindrer en sportslig utvikling som er ønskelig.
I tillegg er en dobbel spilleflate langt mer attraktivt for leietakere også utenfor regionen, som kan gi kjærkomne utleiekroner i kassa til eierne. Høy utleierate kan også sørge for at det drypper kroner på næringslivet i byen.
Politikerne har et vanskelig valg foran seg, men det er nå de har sjansen til å styrke sitt ettermæle, til å gå opp veien for en mer allsidig idrett i Sortland og styrke idretten og frivilligheten for årevis fremover. Eller de kan gi vann på mølla for en hoverende journalist som om et par år, når en ny halldebatt begynner å rase, med nesa i sky kan si «hva var det jeg sa …»