I Nordland har vi videregående skoler fordelt rundt i hele fylket for å kunne tilby videregående opplæring nært der våre elever bor. Den store utfordringen for skolene i Nordland er at elevtallet går ned. Det gir færre søkere til våre skoler. Det betyr færre elever i klasserommene.

Samtidig er det i dag ca. 6-7000 personer mellom 16 og 30 år i Nordland, som hverken er under utdanning eller i jobb. Vi her helt avhengig av å få inkludert flere tilbake i arbeid eller utdanning. Det er viktig for den enkelte, og som samfunn kan vi ikke leve med at så mange faller utenfor. Derfor arbeider fylkesrådet aktivt med å motvirke frafall og å inkludere flere, og i Nordland har et samlet fylkesting stilt seg bak en handlingsplan for ung inkludering. Divna. Aktan. Alle. Sammen.

Førstekandidat for Nordland Høyre ved Fylkestingsvalget, Marianne Dobak Kvensjø, viser i et leserinnlegg i flere aviser til at det er lagt ned studielinjer i fylket – og at dette er en politikk de ikke er enige i. Det Kvensjø ikke sier noe om, er årsakene til at det er færre skoleklasser nå enn før.

I Nordland har det blitt om lag 1800 færre elever bare de siste 8-10 årene. Det er mer enn vi har av elever ved de største skolene våre. Det er flere enn det i dag er elever ved Bodin videregående. Dette vet Kvensjø, men bare unnlater å nevne det. Dette vet Nordland Høyre, men vil ikke ta konsekvensen. Dette ser, og kjenner man på, rundt om i kommunene.

Å drive skoler uten elevgrunnlag går ikke. Hva er Høyres løsning på dette?

At vi blir færre nordlendinger totalt, at vi blir stadig eldre, og at det blir færre ungdommer er et av de mest utfordrende samfunnstrekkene vi står overfor i Nordland. Det løser vi slettes ikke gjennom å late som om at det ikke eksisterer. Det kreves gode politiske løsninger der vi som politikere samarbeider om å snu denne utviklingen.

Det er riktig at vi trenger flere fagarbeidere. Det har fylkesrådet, med Ap, Sp, KrF og SV, arbeidet med over tid. Nordland er i dag det fylket hvor størst andel elever velger yrkesfag. Nordland er yrkesfagsfylket nummer én i hele Norge. Vi trenger også høyere yrkesfaglig utdanning og satser derfor på fagskolen. Vi legger til rette for at elever som velger yrkesfag kan kombinere det med idrett – akkurat som de som går studiespesialiering. Vi trenger dem også. De som skal bli ingeniører, leger, sykepleiere og lærere.

Vi bor i et langstrakt fylke. Vi har 16 videregående skoler med 28 studiesteder, men studietilbudene varierer nettopp for at det ikke er nok elever til å fylle klassene. De aller fleste både forstår og aksepterer at man ikke kan ha alle tilbud over alt. Som en følge av det har Nordland også særdeles mange borteboere. Våren 2022 fikk vi laget en undersøkelse om hvordan de har det, og resultatene er oppløftende. De trives like bra, og har like gode resultater som øvrige elever.

Tilstandsrapporten for videregående skole i Nordland viser at flere gjennomfører, færre faller utenfor og at resultatene går opp.

I Nordland må vi nå samarbeide om de store sakene. Saker som kan være med på å snu den negative befolkningsutviklingen. Det handler om gode samferdselsløsninger for folk og varer. Det handler om gode skoler for elevene våre. Det handler om samfunnsutvikling og nye næringer. Kunnskap og kompetanse er nøkler for å få dette til. Det får man ikke i tomme klasserom.