For et par uker siden gikk venstrepolitiker Arne Ivar Mikalsen ut og mente at sju kommuner i Nordland er framtidens løsning. Han trekker Vesterålen opp som en klar kandidat til å bli én høyere og større enhet.

Hvor mange det blir, er uvisst. At det blir færre enn i dag er sikkert. Spørsmålet er ikke om, men når de skal skje. I Vestfold er kommuner allerede i gang. Stokkes politikere, der undertegnede er kommuneplanlegger, har fått rådmanns forslag denne uka. De er tidlig ute. Frivillighet handler også om å velge tidlig nok.

Noe av det første regjeringen Solberg gjorde da de inntok regjeringskontorene, var å sette ned et ekspertutvalg som skulle se på fremtidas kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedsatte i januar et ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Utredningen blir levert i slutten av året.

Der vil det være tegnet et kart. Ikke for å gi pålegg, men for å vise muligheter. Det forventes at Stortinget behandler kommunestrukturspørsmålet våren 2015. Da regjeringen Solberg satte kommunestruktur på dagsorden høsten 2013, var det et klart signal til norske kommuner: «Om dere ikke vil frivillig, kommer han stat til å gjøre noe».

Skal vi tro ekspertene som jobber med å få kunnskap fram til politikerne, er den minste reelle kommunestørrelsen 20.000 innbyggere. Den ideelle størrelsen for å skape det som fagfolk kaller generalistkommune er på rundt 30.000 innbyggere.

Begrepet generalistkommune ble introdusert for å betegne at kommuner og fylkeskommuner er generalistorganer. Det betyr at alle kan gi de samme tjenestetilbud og inneha nødvendig kompetanse. Alle kommuner er lovmessig tillagt de samme oppgavene. Dessuten skal det gjelde de samme forvaltningsmessige og politiske prinsipper om ansvar og myndighetsrolle, også det uavhengig av beliggenhet og størrelse.

Gjennom de siste årene har generalistkommunesystemet blitt oppfattet som en viktig betingelse for lokalt selvstyre. Det har vært hevdet at et reelt demokrati tilsier at de folkevalgte organene bør ha flere oppgaver som skal veies opp mot hverandre og prioriteres mellom. Direkte valg til folkevalgte organer har vært ansett som en fordel av hensyn til innbyggernes mulighet for deltakelse og påvirkning.

Å lage bedre generalistkommuner er en av begrunnelser for å sette i gang en prosess mot kommunesammenslåing. Ekspertutvalgets føring for dannelsen av ny kommunestruktur er å klargjøre kommunenes fire funksjoner som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Det ligger dessuten nasjonale forventninger om at steder som naturlig er geografiske sammenhengende områder, og som i dag deles av kommunegrenser, gjør tiltak for å oppheve disse «kunstige» skillene.

Selv om Vesterålen har en rekke kommuner og steder med selvstendig kultur og sterk identitet, framstår Vesterålen i seg sjøl som et viktig begrep.

En gjennomgang av de førende kravene til generalistkommunen peker på at det er flere forhold som bør vektlegges. De to første, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse, er svært viktige. I tillegg er det elementer som tilstrekkelig distanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk soliditet, lokal politisk styring og lokal identitet, inn som viktige elementer.

En annen tilnærming er for større kommuner er at det blir færre interkommunale ordninger: Ved å gjøre flere av samarbeidsordningene kommunale innenfor en grense, underlegges de en demokratisk åpen prosess som gir både politikere og innbyggere større innsikt i hvordan fellesskapet forvalter sine ressurser.

Det er få som tror at det er mange kroner å spare - i alle fall de første årene. Om Vesterålen gjøres til en felles administrativ enhet, minsker ikke avstanden fra Melbu til Andenes. Fortsatt er Vesterålen langstrakt både langs veien og sjøverts. I tillegg vil det være en rekke sentre og befolkningstette steder som krever velutviklet nærdemokrati.

Men om framtiden skal møtes med tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse, må prosessen om felles kommuneutvikling starte.

Den burde startet i går. Venstrepolitiker Arne Ivar Mikalsen kan synes å være tidlig ute, men han har bare meldt Vesterålen på i en maraton som allerede er i gang.

Trondar Lien Tidligere journalist - nå kommuneplanlegger