Hvor mange kompromiss-kameler kan partiene svelge før de får problemer med egne velgere? Kunstige konstruksjoner for å komme i regjeringsposisjon, er åpenbart en belastning, på bekostning av partienes oppslutning.
I samarbeidets navn forsvinner det enkelte partis kjernesaker. Kan det være en av årsakene til manglende politisk interesse og dårlig valgdeltakelse? Slik det er i dag må regjeringen støtte seg til partier med langt andre kjernesaker.
Det er småpartiene, med velgeroppslutning like over sperregrensen som avgjør alt for mange viktige saker. For meg er demokrati flertallsstyre og jeg tillater meg å stille spørsmål med et system hvor mindretallet bestemmer. Dessverre ser det ut til at det neppe blir bedre etter kommende valg. Både blå/blå og rød/grønn side sliter med samme problem.
Enige om det meste
Enten man liker det eller ikke, de to største partiene, Høyre og Arbeiderpartiet ser ut til å være enige om det meste. Oljepolitikken, utenrikspolitikken og kommunereformen. Samtidig har de gått sammen i brede forlik på flere felter, eksempelvis forsvar, asyl- og innvandring, klima m.m. Hvorfor kan de ikke samarbeide i regjering?
Høyt spill om taburetter
Heftige diskusjoner om små nyanser i saker der man i utgangspunktet har samme syn, blir nærmest symbolpolitikk i kampen om taburettene. Valgkampen handler kun om regjeringsmakt. Frierier i alle retninger, til makkere man helst vil være foruten.
Et rendyrket topartisystem som i Storbritania, har den åpenbare fordelen at det skaper et stabilt og klart parlamentarisk grunnlag, mens mye av den ideologiske kampen føres innad i partiene. Det ville gitt handlefrihet. Det mangler vi i dag.
Mylder av småparti
Aldri har det vært så mange småparti som nå. Eksempelvis stiller det i Oslo hele 19 parti med liste til Stortingsvalget. Interessegrupper med meget smal agenda, som tar opp viktige ting, men som etter min mening er uten mulighet til å rekke frem med sitt budskap på dette nivå. Man skulle tro at dette øker valgdeltakelsen. Faktisk tror jeg at det er det motsatte som skjer. Det kan være vanskelig nok å orientere seg i det politiske landskap.
Men vi må nok leve med vårt flerpartisystem, med alle de svakheter dette fører med seg.
Gavepakke til SP
Vedtaket om flytting av flybasen fra Andenes til Evenes har vært en stor skuffelse for mange. Også for meg. Men i valgkampen kunne ikke SP fått større gavepakke fra sittende regjering med støtte av AP.
Valgflesk servert på sølvfat.
"SP vil bruke eventuelle regjeringsforhandlinger til å ta opp kampen for Andøya Flystasjon" proklamerte Liv Signe Navarsete foran et entusiastisk publikum på Andenes.
Stem på oss, så ordner vi det - kunne hun gjerne lagt til i samme slengen.
For øvrig er det jo en kjent sak at SP garanterer for at kommunereformen stoppes og igangsatte sammenslåinger reverseres, hvis de kommer til makta.
Det er for meg ubegripelig at velgere med klart politisk ståsted i andre parti, velger SP bare på grunn av disse "engangstilbudene", med litt ulv i tillegg.
Samtidig forbauser det meg at SP's holdning er at alt skal være som det er - koste hva det koste vil! Et hvert tiltak til forbedringer og effektivisering blir møtt med påstander om byråkratisering og sentralisering
På stedet hvil politikk
Slagsvold Vedum lanserte i 2014 «kaffekopp-strategien». Etter eget utsagn var dette en stor suksess.
«Avgjørelser må tas der folket bor. Alt annet er sentralisering».
Dette budskapet forsøker han å banke inn i folket på sine kaffedrikkende signingsferder rundt om i landet. Håper potensielle partiflyktninger innser at dette ikke er holdbar politikk.
SP står for en «på stedet hvil politikk». Det holder ikke i dagens samfunn. Et samfunn i utvikling, med stadig nye muligheter til effektiv og rasjonell styring og drift.
Resursene skal brukes til velferd, ikke til ineffektiv kommunal drift.
Et valg mellom Solberg og Støre
Ja dessverre, slik er det blitt. Politikken kommer i annen rekke. En slagkraftig regjering med stabilitet og handlekraft, får vi neppe denne gangen heller.
Det er på tide at Høyre og Arbeiderpartiet lar historie være historie. Går sammen om en demokratisk regjering. En regjering basert på støtte fra et flertall av folket.
Godt valg!
Arne Seljeseth