DET HAR LENGE vært spekulert, og forrige uke ble det bekreftet:

Jonni Solsvik trekker seg fra kampen om plass på Nordland Høyre sin valgliste foran neste års stortingsvalg.

Hvorfor? Han trekker seg heller selv, enn å ta opp slaget og lide nederlag i en bitter og vond nominasjonskamp på et nominasjonsmøte. Støtten er rett og slett ikke der.

Og årsaken til det er ingen hemmelighet, etter et konfliktfylt forsvarspolitisk år.

Jonni kjempet for at Andøya skulle ha en rolle for framtidas norske jagerfly.

Slik gikk det ikke. Andøya blir ingen fremskutt base for de nye kampflyene. Kampflybasen går som ventet til Ørland i Trøndelag. Det nordnorske alibiet går til Evenes, med et par-tre fly stasjonert.

Dermed tapte også Bodø alt, og mister dagens jagerfly.

Det er mange måneder siden saken var avgjort. Man skulle kanskje tro at det er historie og at også Nordland Høyre kunne se framover? Men nei - slik er det så visst ikke.

DESSVERRE ER DET jo ikke alltid sånn i politikken - at den som er best egnet til et verv, får det. Det hører vel heller til unntakene?

Bare se på Trond Giskes vennekrets.

Bare se på hvordan det nesten er umulig å bli Ap-politiker uten å ha gått gradene fra fjortis til førtis.

Eller, se på hvordan Jonni Solsvik nå blir behandlet:

Han har vært ordfører i Andøy i 13 år. Han har nærmest rent flertall av folket i egen kommune bak seg. Han har solid stjerne i partiet, fast plass i sentralstyret og erfaring fra flere viktige utvalg og styrer, især innenfor forsvarspolitikk. Solsvik stod på 2. plass på lista i 2009, og har i kortere perioder flere ganger møtt som vararepresentant på Stortinget.

Det er en politisk tungvekter som nå straffet som et takk for sist.

En politiker «elsket» sentralt i partiet blir skjøvet ut av bitre nordlendinger. Mon tro hva Erna Solberg & co egentlig mener om dette? Om ikke annet kan en si at lokaldemokratiet i Høyre fungerer.

Men hva slags lokaldemokrati? Bodø-miljøet skyver ut Jonni Solsvik - fordi Andøy-ordfører Jonni Solsvik ikke kjempet for Bodø, men i stedet for kjempet for sitt Andøy (!). Og selv nå, når saken forlengst er avgjort, er dette viktigere enn hvilken politiker Solsvik er og hva han kan utrette for hele fylket. Det sier vel egentlig mest om «fylkespartiet Bodø Høyre».

NÅ SKAL DET sies: Det er ikke slik at nominasjonskampen er formelt avgjort.

Jonni valgte å trekke seg, etter at nesten ingen av lokallagene satte han på sine forslag. Den endelige lista skal dog ikke vedtas før på nominasjonsmøtet 11. november i Bodø.

Men om noe skal skje her, må det bli et politisk jordskjelv og en kamp som kommer til å koste både blod, svette og tårer.

Med andre ord ser det ikke ut til at Jonni Solsvik får prøve sin siste sjanse til å komme inn på Stortinget. Det er synd for hans vegne, men også for Vesterålen, uavhengig av hvilken politisk tilhørighet man selv har.

Få kunne representert regionen på en bedre måte. Jonni Solsvik har evnen til å mene noe sterkt, men samtidig manøvrere på en måte som både er taktisk, ærlig og med solid integritet. Det er politisk kløkt vi kunne trengt på Stortinget.

MEN TIL DET som egentlig er poenget her, og som tittelen spiller på:

Det er likevel ikke gitt at Jonni Solsvik blir uten innflytelse i rikspolitikken.

For som Bø-ordfører Sture Pedersen sier til VOL forrige uke:

- Jeg vet at han har stor anerkjennelse sentralt i partiet og jeg håper at om muligheten dukker opp så kan han bli brukt til noe, sier Pedersen.

Hva det kan bli, er det ikke godt å si i dag. Vi kan jo selvsagt spekulere:

Det er lenge til valget, men akkurat nå tyder ingen prognoser på at de rødgrønne kan vinne. Høyresida kan få grunnlag for en flertallsregjering, og kan i så fall gjøre akkurat som de vil i Stortinget.

Noen skal sitte i denne regjeringen.

Og noen i denne regjeringen må komme fra Nord-Norge.

OG DA SNAKKER vi forhåpentligvis ikke om noe nordnorsk alibi - slik enkelte av de senere års statsrådsutnevnelser kan ha virket som.

Men at regjeringen rent politisk trenger noen fra nord er det liten tvil om. Spesielt i en tid der nordområdene, forsvarspolitikk, fiskeri og olje står på sakskartet.

Nær sagt i alle disse sakene er det få andre høyrepolitikere fra nord som kan sakene sine bedre.

Enn nettopp Jonni Solsvik.

I SÅ FALL vil vi kanskje se tilbake på årets andedamkrig i Nordland Høyre med et betimelig skråblikk:

De Bodø-vennlige politikerne på stortingslista møter fire kjedelige år på Stortinget som stemplingskontor for en sterk flertallsregjering.

Mens «taperen» Jonni Solsvik kan få spennende år som forsvars- eller fiskeriminister i maktens virkelige korridorer.