Katinka og Anton Olsen fotografert på tidlig 1900-tall. Hva ville de sagt om dagens Norge?

150 år er ikke så veldig lang tid. I alle fall ikke i slektami. Farmor ble født så tidlig som første juli 1877. Hun bodde på Årsteinøy,helt på sydspissen av Hinnøya. Utsikten fra gården hun bodde på var utrolig. Påen speilblank sommerdag kunne hun se Landegode ved Bodø. Hun kunne seHamarøyskaftet og Stetind. Fra fjelltoppene på øya så hun nesten heleRaftsundet, og hadde hun levd i dag kunne hun fulgt fergeferden mellom Lødingenog Bognes fra de samme toppene. Jeg tror imidlertid farmor var for travel til ånyte utsikten i særlig grad. Hennes oppvekst handlet helt sikkert om storedeler slit, fattigdom og sorg.

Mistet flere barn

Jeg har funnet igjen navnet hennes i en gammel familiebibelvi har liggende. Bibelen var ny i 1866, og er dermed altså nærmere 150 årgammel. I bibelen har foreldrene hennes sirlig notert ned fødselsårene forbarna sine. Etter hva jeg klarer å tolke ut av delvis utvisket skrift fra denruskete gamle boka ser det ut som om foreldrene fikk ni barn. Det synes mye foross i dag, men et slikt barnetall var slett ikke uvanlig den gangen. Det somslår meg når jeg leser opptegnelsene er at disse foreldrene flere ganger måttegjennomgå den tragedien det er å miste et lite barn.

- Flaks at jeg ble født!

Julius Andreas døde i 1879, bare tre år gammel. Lille Håkonble bare halvannen måned før han døde i 1882. Bartholm August ble fem årgammel, men døde rett før julaften i 1888. Laura Marie døde ti dager gammel, i1886. Haakon Magnus (!) døde i 1921, 25 år gammel. Tenke seg til? Fire av nibarn døde før de var seks år gamle. For min del var det flaks at farmoroverlevde både barndom og ungdom, at hun giftet seg med min farfar, og at de tosammen ble foreldre til min far, som igjen bidro på mesterlig vis til at jegble født.

Det er veldig lenge siden min farmor ble født. Det er ogsålenge siden faren min ble født. Mye er åpenbart skjedd når det gjelderbarnedødelighet, helsestell og levestandard siden slutten av 1800-tallet. Jeglurer på om ikke mine nære forfedre kan sammenliknes med de aller fattigste avde menneskene vi ser ute i verden i dag?

Sytpeis?

Før valget fikk kommuneoverlege Laila Didriksen i Gildeskålnasjonal oppmerksomhet da hun under overskriften "Jævla sytpeis"hudflettet en leserbrevskribent for setningen Det kan ikke bli verre enn deter nå i dette landet, så nå må noe endres! Didriksens utfall ble flittigdelt på Facebook. Det er det naturlig nok gode grunner til. For vi er rimeligmange som er lei av elendighetsbeskrivelser her hjemmefra, beskrivelser heltuten rot i virkeligheten. Spørsmålet er vel heller om det er mulig å tenke seget bedre samfunn enn det vi lever i?

Godt fornøyd

Henger dette sammen med forholdene i slekta mi for godt overhundre år siden? Tja. For å forstå både fortid, samtid og fremtid er det greitå sammenlikne litt. Jeg ender opp med å mene at vi har det rimelig fantastisk,sammenliknet med stort sett alt vi har å måle mot. Jeg har lite å utsette pådet rødgrønne styret vi har hatt. Trolig blir jeg fornøyd med den nyeregjeringen også. Men jeg er samtidig helt sikker på at vi kan få det mye, myeverre i dette landet enn vi har det nå.