Forrige uke markerte forhåpentligvis et vendepunkt for den årelange striden om Vesterålsgata på Sortland, da et nær enstemmig fylkesting vedtok å be Statens Vegvesen om å senke fartsgrensa fra 50 til 40 km/t.

Med utgangspunktet i lokalmedia sin dekning skulle en tro at problemet var løst med fylkestingets vedtak. Eller?

Vi i Miljøpartiet De Grønne frykter at det ikke er så enkelt.

Da vi tok opp saken i fylkestingets muntlige spørretime forrige uke, valgte fylkesråd Monica Sande (Sp) for transport og infrastruktur å fraskrive seg alt ansvar og spille ballen videre til Vegvesenet. Det står ikke til troende.

Det er riktig at Vegvesenet er siste instans for vurderinger rundt fartsgrense på fylkesvei, men det vil ha stor betydning hvordan fylkeskommunens politiske ledelse stiller seg til initiativet fra Sortland kommune.

Vi våger påstanden at det er fylkeskommunen som til nå har vært proppen i systemet for å få satt ned fartsgrensen. Forrige henvendelse fra Sortland kommune ble faktisk ikke videresendt Vegvesenet i hele tatt, men returnert med begrunnelsen at Vesterålsgata, i vegtrafikklovens forstand, ikke er å anse å gå gjennom tettbygd strøk, og av den grunn ikke skal ha lavere fartsgrense enn 50 km/t.

Det er en konklusjon vi stiller spørsmål ved. I fylkeshovedstaden skal Nordstrandveien gjennom Rønvika, en del av fv. 834, nå få fartsgrense 40 km/t når den blir ny gjennom Bypakke Bodø. Forlengelsen Kirkeveien, også det en del av fv. 834, har for lengst 30 km/t.

Hvordan mener fylkesråden disse veiene skiller seg fra Vesterålsgata?

For oss er det vanskelig å se hvordan denne strekningen i Bodø ikke er sammenlignbar med Vesterålsgata, ved at den kommer innenfor fartsgrensekriterienes definisjon av veier utenfor tettbygd strøk:

«Viktige hovedveger gjennom tettbygde strøk der gående og syklende har alternative anlegg og der kollektivtrafikken har egne holdeplasser (innfartsveger, ringveger ol.).»

Når Nordstrandveien og Kirkeveien likevel har fått lavere fartsgrenser, tyder det på at det er større rom for bruk av skjønn enn det fylkesråden og Nordland fylkeskommune til nå har hevdet. Det har også vært et av poengene til lokalpolitikere i Sortland. Man ser at det utøves skjønn andre steder i landet, så hvorfor ikke i dette tilfellet?

Fylkesråd Sandes svar på spørsmålene våre gjorde oss heller ikke klokere på hva hun selv mener om kommunens initiativ for nedsatt fartsgrense.

De naturlige neste stegene fra fylkesadministrasjonen vil være å følge opp fylkestingets uttalelse med nye analyser og en tydelig tilråding overfor Statens Vegvesen.

Hva kommer den tilrådinga til å være, fylkesråd Monica Sande?