Temaet oppvekst fortjener oppmerksomhet både i valgkamp og ikke minst i årene imellom. Nå er det mange - både foreldre og politikere - som er «på ballen» i Sortland. To områder som særlig peker seg ut er skolebygg og innhold i skolen. Skolen har et viktig samfunnsoppdrag, med stadig flere oppgaver og større ansvar.

Hva vet vi om hvordan ungene våre har det i skolen? I den siste Ungdata-undersøkelsen (2022) for Sortland svarer 80 % av elevene på 7. trinn og 81 % på 10. trinn at de trives på skolen, mens gjennomsnittet på landsbasis er høyere. Dette virker kanskje ikke så ille, men tendensen de siste år er at trivselen gradvis går nedover. Med utgangspunkt i at kommunen har rundt 1400 elever i grunnskolen, tilsier svarene at det er 280 elever i Sortlandsskolen som ikke trives. Tallenes tale er klar; her må det gjøres noe.

Det at både foreldre, fagfolk og politikere engasjerer seg i oppvekstsvilkårene i Sortland nå før valget, lover godt for mulighetene til å stille krav til oss politikere om at dette følges opp med tiltak som virker. Med Rødt i kommunestyre og formannskap sikres en tydelig stemme som stiller de kritiske spørsmålene og fremmer forslag til tiltak, også etter valget.

Tilfredsstillende skolebygninger en forutsetning

Debatten i Sortland har så langt handlet mest om de fysiske forholdene i skolebygningene. Foreldre i Sortlandsskolen har satt søkelys på dette, spesielt grunnet forholdene på Sortland barneskole.

I fjor kom det tydelig frem at det av økonomiske grunner vil gå mange år før dagens bygningsmasse kan erstattes av nye bygg. Rødt fremma da forslag om vurdering av dagens skolebygg for å sikre grunnlag for gode arbeidsforhold og godt læringsmiljø i minst et 10-års perspektiv. Dette ble nedstemt. Rødt mener det er viktig at Sortland kommune snarest setter inn tiltak slik at barn og unge er trygge og trives i lokaler og uteområder. Kommunen har nå kommet med forslag til vedlikeholdsplan og kostnader knyttet til dette til en prislapp på 17,6 millioner kroner. Om denne summen er tilstrekkelig til alle nødvendige tiltak, er vi i tvil om.

Mange nok lærere og andre fagpersoner

Når de ytre, fysiske forholdene er tilfredsstillende sikra, og nødvendige fysiske læremidler er på plass, er det likevel en annen ressurs i skolen som er den aller viktigste; – dyktige, engasjerte ansatte i skolen. Lærere og andre ansatte opplever hver dag knapphet på ressurser og tid til å ivareta de mange behovene som barn har.

Ved hver budsjettbehandling har Rødt fremma forslag om økte økonomiske ressurser for å få flere ansatte i skolen. Vi foreslår nå at det årlig settes av midler som forplikter til flere ansatte i en lengre tidsperiode, slik at vi ikke risikerer oppsigelser/nedskjæringer når politiske eller administrative forutsetninger endres.

Flere opplæringsarenaer

Skolen er en samfunnsinstitusjon, bygget på prinsippet om et fellesskap hvor alle elever får samme mulighet til utdanning uavhengig av økonomi, bosted og annet. Skolen er også et sted for sosial utjevning.

Men skolen – slik den er i dag - rommer ikke alle. De siste tjue årene har elevene fått en skolehverdag prega av mer teori og testing, med det resultatet at flere faller utenfor. Barn og ungdom har ulike veier inn til mestring og læring, og Rødt mener det er på høy tid at skolen igjen legger større vekt på praktisk-estetisk læring og fysisk utfoldelse. Vi ser behov for flere typer opplæringsarenaer og innhold innenfor det offentlige skoletilbudet. Vi ønsker også velkommen en debatt om spesialundervisning – det trengs mer tilpassa opplæring innenfor “vanlig” opplæring.

Rødt vil fortsette å jobbe for flere ansatte og tilfredsstillende skolebygg både i valgkamp og ved hver budsjettbehandling.