Vi har gått inn i adventstiden, som er en ventetid. De færreste venter på at kirkeklokkene skal ringe jula inn. Vi tar den sikkert på forskudd også i år for å litt trøst og oppmuntring. De fleste venter sikkert på fred i Europa og en tryggere fremtid. For vi trenger alle mer positiv tenkning og livsglede for å møte fremtiden. Derfor betyr førjulstida mye for mange!

Men når christ-maset begynner flere uker før advent kan det være en grunn til å stoppe litt opp å stille noen kritiske spørsmål. For når jula endelig kommer, er jula over for mange. Ja, de er utslitte etter alt maset med x-antall julebord.

Det er mange, også i år som ikke har klart ikke å følge med i alt desembermaset. Ukene før jul er i sannhet ikke er noe for amatører. Stadig engasjerer seg i «juleuvesenet.» En del hopper av forbrukerkarusellen da livet må være noe mer. Børsen for for lengst overtatt for katedralen. Vi vil handle for 66 milliarder eller litt over 12.000 kroner for hver enkelt nordmann. Men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på karusellen og betrakter det hele som tilskuere. Det blir stadig flere fattige. Og de gruer seg til jul selv om frivillige organisasjoner forsøker å hjelpe,

Vi må la jul være jul! Vi legger forskjellig innhold i feiringen. Det er mange alternativer! I vårt flerkulturelle samfunn feires jula på ulike måter. Det finnes ikke noe fasitsvar når det blir stilt spørsmål om hvordan høytiden skal feires. Og ingen har monopol på jula! En bekjent sa til meg i januar at han hadde hatt en fin jul. Han hadde klart å slappe av og samle krefter, ja han hadde latt jul være jul! Andre lar jul være jul på sin måte. Det er derfor viktig ikke å gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på i kongeriket i 2022.

Likevel – desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi jakter på den rette julestemning, og noen flere enn ellers får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører. For denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om, Desember gir oss lov til å være religiøse. Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet.

Barnet står er i sentrum i jula. Når jeg møter det ubeskyttede, nyfødte barnet, er det noe som skjer med meg. Barnet smelter mitt harde, tilfrosne hjerte. Jeg åpner opp stengte rom i mitt hus og viser sider jeg ikke visste at jeg hadde. I den russiske hilsen vises det til et spesielt barn, barnet fra Betlehem. Den som tror på barnet har en fremtid, hvordan enn livet vil bli.

Det må være en stor utfordring for kirken å ta de besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor og vise at julebudskapet stadig er like aktuelt. Og kirkens oppgave må ikke være å gi oss dårlig samvittighet, men håp og fremtidstro.

Tusener ønsker også i år å høre juleevangeliet slik Lukas formidler det og vil lytte til eller synge med i «Deilig er jorden.» Den er på mange måter en protestsalme. B. S. Ingemann skrev den i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protestsalme! For salmen er også fylt av drømmer om en en annen tid som vi alle lengter etter.

Tømmermannsønnen kom med håp til mennesker som slet og ikke fikk det helt til! Og kanskje kan han også i 2022 gi oss et håp som bærer når nesten alt håp er ute?

Men håp er ikke det samme som optimisme. Vi nordmenn er realister og vet så utmerket godt at vi må å finne noe i tilværelsen som gir oss trygghet, et holdepunkt i novembermørket preget av usikkerhet og angst. For vi trenger mer håp og livsmot. Og vi vet at vi må leve i spenningen mellom mørke og lys, sorg og glede, liv og død. Men håpet kan ingen ta i fra oss. Jeg håper virkelig at ingen mister det denne jula!