Regjeringen var tydelig i ordlyden i Hurdalsplattformen: «å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn». Senterpartiet glemte raskt ordlyden i dokumentet som ble signert. Hva skjedde på veien? Som lokalpolitikere i oppdrettskommunen Hadsel måtte vi dessverre bivåne at lokomotivene for utviklingen langs kysten måtte sette alle investeringsbremser på sist høst, og det med god grunn. Et nytt skatteforslag som kommer på toppen av eksisterende beskatning, som ikke bare reduserer investeringsevnen for næringen, men som i neste ledd rammer leverandørindustrien hardt.
Siden grunnrenteforslaget ble lagt fram i september 2022 har vi tydeligere og tydeligere forstått at høringsforslaget avdekker stor mangel på kunnskap om og forståelse av verdikjeden i oppdrettsnæringen. Forutsigbarhet og langsiktige, stabile rammevilkår er i løpet av veldig kort tid blitt fremmedord for ei næring som i stor grad har lagt til rette og bidratt til vekst i våre lokalsamfunn langs kysten.
Som senterpartister kom det både uventet og overraskende på oss at eget parti i regjering skulle sitte i førersetet for å fremme et så lite gjennomtenkt skatteforslag, uten en reell høring. Å innføre en beskatning uten at oppdrettsbedriftene sine innspill fikk komme til utrykk først, er for oss forunderlig. Vi kan ikke stille oss bak våre sentrale politikere sitt forslag, å forsvare en skattepolitikk som vi ikke med sikkerhet vet hvordan treffe før vi er halvveis inn i skatteperioden.
Regjeringen har ytret klare distriktspolitiske ambisjoner og i Hurdalsplattformen heter det at «det skal innføres en regel om distriktspolitiske konsekvensanalyser av alle reformer». Vi stiller oss svært undrende til at Regjeringen ikke synes å stille de samme utredningskravene ved inn føring av nye skatter.
Svekkes investeringsevnen til oppdretterne, som en følge av den foreslåtte økte skattebelastningen, vil det få direkte følger for både å sikre lokale arbeidsplasser, samt gjøre investeringer som igjen kommer lokale underleverandører til gode.
Med det som er igjen av tillit til sentrale partifeller må vi kunne forvente at både den foreslåtte innretningen og nivået på grunnrenteskatten ikke fører til alvorlige og negative konsekvenser for næringen og kystens næringsliv.
Slik forslaget om grunnrenteskatt nå foreligger er vår klare oppfatning at Regjeringen rokker ved norsk sjømatnæring sin globale posisjon, og at man med det setter tusenvis av norske arbeidsplasser i fare. Naturgitte forutsetninger gir intet varig konkurransefortrinn. Som det påpekes i høringsnotatet til Regjeringen har Norge svært gode naturgitte forutsetninger for oppdrett av laks. Vi mener imidlertid at Regjeringen, med forslaget slik det foreligger, undervurderer de samme forutsetningene i andre deler av verden.
Som lokalpolitikere synes vi at det er beklagelig at Regjeringen med forslaget om grunnrenteskatt initierer nok en interessekonflikt mellom distriktene og sentrale strøk. Vi registrerer at verden ser annerledes ut fra Oslo enn fra vårt ståsted i Vesterålen. Flere levende kystsamfunn reagerer kraftig på Regjeringens fremstilling av havbruk som en næring som først og fremst gagner noen få og store aktører. Vi er mange som daglig ser de positive følgene av oppdretternes aktivitet i våre samfunn, og at Regjeringen i verdens ledende havbruksnasjon bidrar til en polariserende debatt er i seg selv beklagelig. I alle tilfeller er havbruksnæringen, som alle andre næringer, avhengige av forutsigbare rammebetingelser for å sikre bærekraftig vekst. Og prosessen knyttet til mulig innføring av grunnrenteskatt på havbruk preges av alt annet enn forutsigbarhet. Havbruksnæringen har over mange år, og i stadig større grad, bidratt til utviklingen av Norge, blant annet gjennom skattesystemet. Skal man imidlertid sørge for at dette ikke går på bekostning av verdikjedens evne til å generere varige skatteinntekter for Norge, må skattesystemet utvikles gjennom et tverrpolitisk samarbeid hvor også næringen og andre interessegrupper involveres i større grad enn hva som har vært tilfelle i denne prosessen. I en tid hvor også havbruksnæringen rammes av usikkerhet rundt blant annet tilgang og kostnader knyttet til råvarer, energi og marked, er vi avhengige av at norske myndigheter bidrar med nødvendig stabilitet. Vi mener Norge har potensial til styrke sin ledende posisjon som havbruksnasjon dersom grunnlaget som er lagt over flere ti år forvaltes riktig. Kalde, klare farvann vil imidlertid aldri være nok alene, og vi er avhengige av et skattesystem som sikrer norske oppdrettere evne og incentiver til å fortsette å investere i kompetanse og bærekraftig teknologi av høy kvalitet.