Skal gjøre et forsøk på en kortfattet og forenklet forklaring om hva som skjer med strømmen vår.

Vi har i Norge et kraftoverskudd på mellom 5-20 TWh. For 10 år siden lå eksporten på strøm på ca 1 TWh. Nå ligger den på ca 15 Twh. Det vil si at all overskuddskraft sendes nå ut av landet.                   EUs regelverk for det indre energimarkedet har økt i omfang, detaljeringsgrad og innslag av overnasjonalitet de senere årene. Regelverket påvirker oss direkte gjennom EØS avtalen, men også indirekte gjennom virkninger på det europeiske energimarkedet – vårt viktigste eksportmarked for olje, gass og elektrisitet. Norge har sluttet seg til EUs energipakker 1-3 og nå har regjeringa fått kalde føtter og vurderer å ikke slutte seg til Energipakke 4. Kanskje er det for sent å snyte seg når nesen er borte!

Hvordan fastsettes prisen på kraft? Det skjer ved at strømmen legges ut på børs hver dag og selges til høystbydende. Det sitter altså kraftspekulanter rundt omkring og byr på strømmen vår. Strøm som vi har sendt til det europeiske marked. Da er det slik at det er høyeste pris som gjelder også for alle i Norge. Så er det viktig å være klar over at dette kan vi ikke komme oss ut av siden flertallet på Stortinget har sluttet seg til ACER. Det er et kontrollorgan som sitter og passer på at norske politikere ikke gir fordeler til egen befolkning.

Så bakteppet for den videre energiproduksjonsdebatten i Hadsel kommune er at uansett hvor mye strøm vi produserer, så kan vi ikke selv bestemme hva den skal brukes til– enten den kommer fra sol, vind eller vannkraft.

Hvis planene om utbygging av flere strømkabler sørover og som da blir koblet opp til det europeiske marked blir en realitet, kan vi produsere så mye strøm som vi bare vil uten å være sikker på at vi får beholde noe av den så lenge Tyskland og Europa er et umettelig energisluk.  Dette skyldes at vi har gitt fra oss råderetten til egen strøm.

Derfor mener jeg at før vi diskuterer videre kraftutbygging i kommunen, bør vi som politikere ta stilling til hvordan vi kan få bedre kontroll med strømmarkedet.

Rødt er imot at det bygges flere vindmøller både til vanns og til lands. Vi ser at slike utbygginger skaper stor ufred og splittelse blant innbyggerne i kommuner som blir rammet av dette. I tillegg er naturinngrepene formidable med slike parker. Og når vi ser på områdekartet der Trollfjord AS kan se for seg en slik utbygging, må man jo lure på om hele Hadselfjorden nå bare skal ansees som industriområde.  Dessuten må vi stille oss et spørsmål om hvor mye strøm vi trenger. Da kan vi ikke høre på markedskreftene som stadig ber om mer for å øke strømforbruket. Fram til 2040 vil vi i følge NVE, basert på regjeringens politikk og framskrivinger i nasjonalbudsjettet 2019, samt Nasjonal Transportplan 2017, ha behov for 165 Twh. Med Rødts plan ”Krafttak som monner” kan vi i 2040 oppnå 174 Twh uten å bygge ut flere vindmølleparker enn det som allerede nå er igangsatt.

Jeg håper og tror at lokalpolitikerne i Hadsel tar styring over denne debatten. Kommunestyret besto sist torsdag ”lakkmus-testen” med tverrfaglig enighet (unntatt SP) om at det er politikerne som bestemmer og skal legge føring for hvordan vi skal ha det i kommunen vår.

Jostein Ellingsen    (Rødt Hadsel)