Andre framstøt har vært mot Kongsberg Gruppen, Flytoget og folkets eierskap til fiskeressursene. Også flere av Forsvarets oppgaver skal privatiseres, om det går på beredskap og sikkerhet løs.Arbeiderpartiet har sammen med stortingsflertallet avverget mye, men høyrepartiene gir seg ikke. Nå vil programkomiteen i Høyre delprivatisere Statkraft. Jeg møter mange som er forferdet. De har fått nok en grunn til å mobilisere for ny regjering.

Jonas Gahr Støre har sagt kraftig ifra: Arbeiderpartiet sier nei til salg av arvesølvet.

Vannkraften er en evigvarende ressurs. Fosser og stryk er en viktig del av naturen, i et Norge som skal tilhøre folket. Da skal varige naturinngrep også komme folket til gode.

Det gjelder fellesskapets inntekter i kommunene – det er 21 kraftkommuner bare i Nordland. Men også nasjonalt, der Statkraft spiller en viktig rolle for det offentlige eierskapet.

Norge bør i tillegg ta lederskap i den historiske overgangen til fornybar energi som verden skal gjennom. Statkraft vil være et nøkkelredskap. Det siste vi da trenger, er et kortsiktig nedsalg som mest blir et utsalg til utenlandske interesser.

Og argumentet om at delprivatisering er nødvendig for vekst ute, faller på egen urimelighet: Statkraft er allerede Europas største fornybarselskap og en global aktør.

Da utenlandske kapitalinteresser så de enorme verdiene i norsk fossekraft, og startet oppkjøp av rettigheter i stort tempo, tok kloke samfunnsbyggere affære.

De fikk sikret folkets eie til vannkraftressursene gjennom de såkalte konsesjonslovene i 1906, 1909 og 1917. Til sterke protester fra datidas Høyre, som tok avstand fra slike «angrep på den private eiendomsretten».

Også i dag trengs politikere som setter langsiktig nasjonalt ansvar foran kortsiktig kremmeri. Arbeiderpartiet tar dette ansvaret.

Tore Hagebakken, stortingsrepresentant for Ap