Min erfaring er at går det politikk i en sak, så skal man bare glemme saklig argumentasjon.

Men jeg vil gjerne høre eventuelle argumenter mot min påstand om at eiendomsskatten er den mest usosiale skatten som finnes. Den tar ikke hensyn til den som skal betale. Den rammer minstepensjonisten, syke, uføre og arbeidsledige i like stor grad som de som er mer bemidlet. Ingen forskjell på minstepensjonisten og millionæren.

I tillegg er det en dobbelbeskatning som ikke hører heime i et rettferdig skattesystem. Dessverre ser den ut til å være kommet for å bli. En skatteform som ble innført i 1661 og som forsvant da inntektsskatten ble innført i 1882. I dag benyttes denne dobbelbeskatningen i de fleste kommunene. Resultatet er hårreisende eksempler på ilagt eiendomsskatt, hinsides enhver fornuft, rundt om i hele landet.

Personlig har jeg vært involvert i flere eiendomskattesaker. Både næringseiendommer og bolig- og fritidseiendommer. Saker som er blitt innklaget og som har medført betydelige reduksjoner av utlignet skatt.

To næringseiendommer med skattetakst 20 millioner, ble etter klage redusert til omtrent det halve.

En fritidseiendom ble redusert fra 920.000 til 340.000, mens taksten på seks hytter ble halvert.

Du skal ikke ha store regneferdigheter for å forstå at her snakker vi om betydelige beløp i redusert skatt.

Hvordan er dette mulig? Svært mange kommuner velger å bruke ligningsverdien, den summen som står oppført i selvangivelsen. Denne verdien utgjør en viss prosentandel av skatteetatens boligverdi (estimert markedsverdi). Dette er estimerte verdier som skjelden er i samsvar med faktiske verdier.

Samtidig har de fleste kommunene utarbeidet sine egne rettningslinjer for taksering. Ved klage blir eiendommen retaksert i henhold til disse retningslinjene. Svært ofte fremkommer det store differanser, med betydelige reduksjoner i utlignet skatt.

Hva med de som ikke klager?

Ligningsverdien egner seg åpenbart ikke som grunnlag for eiendomsskatt. Fastsettelsen er for tilfeldig. Samtidig er de lokale rettningslinjene ikke grundig nok utarbeidet og kvalitetssikret. Overordnede politiske beslutninger lar seg ikke alltid gjennomføre i praksis. Dette er årsaken til de mange feiltakseringene som vi hører om fra hele landet.

Kanskje er det noe i det som tidligere sentralbanksjef Erik Brofoss sa: "Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det".

Det er menneskelig å feile, men å skylde på andre det er politikk.

Dette er et svensk ordtak som det er nærliggende å tenke på i disse valgkamptider.

"Det er ikke vi som har skylda. Skylda har de som hadde makta før oss".  En gjennomgangsmelodi innen politikken. Spesielt når det nærmer seg valg.

Et typisk eksempel er innlegget på Vol 16. mars, forfattet av Bent-Joacim Bentzen. Senterpartist og Senterungdom etter eget utsagn.

Han presterer å beskrive problemene med dagens eiendomskatt, som et problem ene og alene skapt av den sittende regjering. Den lokale forvaltningen ruineres og for riktig å krydre elendighetsbeskrivelsen tyr han til følgende fremstilling:  "Det er som man vrir dråpene ut av kopptua etter å ha sveipet over bordet for brødsmuler".

Snakk om saklig argumentasjon!

Men ifølge artikkelforfatteren skal alt bli så mye bedre etter kommende valg. Fullt forvisset om sin egen fortreffelighet, delte jo Senterpartiet nylig ut flere ministerposter til eget parti for neste stortingsperiode.

Uansett hva som skjer - det er godt å ha noen å skylde på.

Arne Seljeseth, Sortland