Penger er middelet man benytter seg av for å kjøpe og selge varer og tjenester. En hører av og til at 'pengene er problemet' - men er det virkelig pengene som besudler menneskets sinn? Bemo-sjåføren på Bali ønsker 100.000 indonesiske Rupiah (rundt 50,- kr.) for å kjøre deg de tre kilometerne til hotellet. Som lovlydige turister får vi det likevel for 70.000 Rp. - selv om den vanlige normal ligger et stort steinsprang under. Å snyte godtroende turister kan det lett gå sport i når man befinner seg i et varmt tropisk paradis. Spørsmålene stiller man seg i etterkant når en erfarer at man har gått kraftig på limpinnen. Hva tenkte sjåføren da han tok seg ti ganger bedre betalt enn han skulle? At det var greit fordi hvite turister fra Vesten uansett har lommene fulle nok fra før og derfor bør betale mer? At hans eget mål om å få en høyere inntekt helliger middelet om å lure oss? Eller er det et symbol på kampen for tilværelsen - en tar det en kan få. Nå er det ikke slik at det er så fryktelig ille å bli lurt en gang i blant. En lærer fort av sine feil - og neste dag krever man å få betale som de lokale gjør. Er det pengene man begjærer, eller er det drømmene man kan gjøre til virkelighet man trakter etter? Personlig heller jeg mot drømmene - og i så måte ville det samme begjæret være der uten penger. Føydalherren som ønsket enda flere gårder under sitt herredømme ville hatt det samme ønsket uavhengig av om det eksisterte noen myntenhet eller ei. Den katolske kirken i Middelalderen ville krevet noe annet enn sølvmynter i bytte for færre år i skjærsilden - og en ville sannsynligvis hatt noe annet med seg i lommeboken i dag dersom ikke sedler, mynter og skinnende VISA-kort hadde vært noe verdt. Paulo Coelho skriver i boken 'Seiersherren står alene' at mennesker er blitt manipulerte til å tro at materiell velstand, berømmelse og cocktailpartys med fiffen er resepten på det søte liv. Forskning viser også at penger ikke gjør en lykkelig, men likevel ivrer mange etter mer i håp om å bli virkelig lykkelig ved en senere anledning. Menneskene her på Bali drømmer seg også bort til et bedre liv i velstand, men en ser likevel fattige ute i gatene tidlig om morgenen som går rundt med et stort smil om munnen selv om de knapt eier mer enn et skur og en vaskebalje der de vasker seg og lager mat i forurenset vann hver eneste dag. Det er etter slike møter man sitter igjen med en god følelse og tenker: lykken kan ikke kjøpes for hverken penger, gull, diamanter eller dyr. Lykken kommer muligens innenfra - og en må finne den et sted inni seg selv.