Foto: Erik Jenssen

Ikke uventet fikk kjønnsperspektivet en sentral plass i analysen. Og ikke uventet ble menns forhold til bilen beskrevet som en forlengelse av dem selv (eller sentralt plasserte deler av dem). Joda, mytene stemmer, ingen grunn til å krangle på det.

Det rare er egentlig at kvinner finner grunn til å stusse over at det går an å ha slike følelser for bilen og bilkjøringen. For vi menn vet jo godt at ordet ”bil” er lettere å uttale enn både mamma og pappa, og at de for mange av oss var nettopp dette vakre enstavelsesordet som ramlet først ut av våre tannløse babymunner. Med dertil hørende sikkel.

Bilsikkelet i munnviken er ennå ikke tørket. Beklager, men vi er ikke bedre.

Ut av denne tilsynelatende sinnslidelsen vokser det frem et sett av regler. Koder og æresbegreper som ligger utenpå Vegtrafikkloven. "The do´s and dont´s of bilkjøring" er ikke noe man kødder med.

Tre kjappe eksempler og en historie:

Dirigering: Aldri, ikke under noen omstendighet tilby en Mann å gi hold når han rygger en ekvipasje på plass. Vi er herre over eget univers, alle hjørner er klarerte, vi kan gjøre alt opp ned. Unntaket måtte være at vi skulle rygge en buss med henger gjennom et glassmagasin. Kanskje kunne vi da akseptere hjelp. Hvis ingen så på.

Tilbud om ryggehjelp midt i sentrum med vitner er skilsmissegrunn.

Sladd: Hvis bilen glipper, for eksempel i en rundkjøring, holdes sladden i hele den planlagte kjørelengden. Lynkjapp korrigering er for pingler. La det virke fullstendig planlagt.

Forbikjøring: Aldri, uansett hvor sterkt behovet for det måtte være, skal en forbikjørt bil få se bremselysene dine. Møter man en 90 graders sving i 100 km/t rett etter forbikjøringa, tas den eventuelle nedbremsinga på girene. Hvis nødvendig, også på håndbrekket.

Historien jeg lovte handler om det tredje eksempelet, og går slik:

En kar jeg kjenner (nei, jeg sier ikke hvem det er) kjørte forbi fire biler på ei rett strekning med sving i enden. Selvsagt ble ikke bremselysene tent. Om det var farten, svingen, eller det faktum at vegen var full av slaps og drit som gjorde at kongen av vegen ble kongen av grøfta vites ikke. Men hva gjorde han for å berge æra?

Jo; mørkt og svart som det var, slo han umiddelbart av lys og tenning og satt krokbøyd i bilen mens de fire nylig forbikjørte bilene passerte uvitende om dramaet som hadde utspilt seg bak svingen. Deretter rettet han ryggen, grynnet opp på vegen og ringte stilt og rolig etter bergingsbil.

Med æren i behold.