Slik tillater undertegnede seg å beskrive et leserinnlegg forfattet av Norges Fiskarlags seniorrådgiver Knut Eriksen.

I sin iver etter å beskrive sin fortvilelse over at Kystfiskarlaget har

kommentert det han kaller «prosesser i Nesseby Fiskarlag», får vi som lesere

presentert seniorrådgiverens i lengste laget helt private oppskrift på skikk og bruk i norsk organisasjonsliv og hos politiske partier.

«Organisasjoner går ikke ut mot andre organisasjoner med kritikk og synsing

på organisasjonsmessige prosesser – sier han.

Politiske partier vokter seg vel mot å blande seg inn i hverandres  politiske

diskusjoner osv – sier han videre.

Ja selv Norges Småbrukarlag og Norges  Bondelag passer seg vel for  å trå

hverandre på tærne»

Joda Eriksen-

Side opp og side ned med naivt snikksnakk er det du presterer  i ditt leserinnlegg.

Snille tanker om snille organisasjoner og snille politiske partier, som i ly av en uskrevet regel passer på å ikke snakke ufint om hverandre.

Antagelig glemmer du deg litt bort når du mot slutten av din skrivelse sender et solid spark til leder og rådgiver i Norges Kystfiskarlag.

Imens pusker undertegnede litt med fiskeri.

Egentlig er han stolt av å kunne kalle seg for og føle seg som kystfisker, organisert i Norges Kystfiskarlag.

Likevel har jeg som ikkemedlem i Fiskarlaget stor interesse av å følge med i hvordan hverdagen for alle oss kystfiskere utvikler seg – hvor vi enn måtte være organisert eller ikke organisert.

Med slik bakgrunn og samtidig fare for å få så «hatten passer» fra Fiskarlagshold,  tillater jeg meg å komme med noen synsinger til herr seniorrådgiver  Eriksen.

Du nevner Norges Småbrukarlag i ditt innlegg.

Det ble stiftet i 1913, og det ble til fordi interessene til de store og de små bønder rett og slett var så forskjellige at begge parter fant det rimelig å skille lag.

Kanskje ligner dette på organisasjonsmessige utfordringer vi har blant fiskerne i dag?

De store mot de små?

Privat økonomisk muskelbygging mot samfunnsansvar og fellesskap -osv osv?

Når du senere i ditt innlegg herr Eriksen, teller opp og finner fram til fire organisasjoner som organiserer fiskere i dag – ser det ut til at du har glemt den femte og største - nemlig Fiskebåt.

Organisasjonen - eller rettere sagt gruppeorganisasjonen, som lenge har hatt bukta og begge endene i Norges Fiskarlag.

Fiskebåt har makt. De vet hva de gjør, og de ter seg deretter.

Jamfør organisasjonens nylig avviklede årsmøte i Oslo.

Man behøver ikke være tilstede der for å forstå at organisasjonen  har

utviklet seg til å bli det helt store - ikke bare i fiskerisammenheng men også i

statelig økonomisk sammenheng.

Med statsminister og fiskeriminister i spissen møtte vår næringselite og folk fra departementer og direktorater i koss og kav - for å få med seg det Fiskebåt serverer og står for i dagens fiskerinorge.

Man går da til «hodet og ikke til ræva» som man sier på bygda.

Også Fiskebåts egen ressursforsker fikk stor oppmerksomhet  i møtet.

Ikke mye å finne i nyhetsbildet om at hovedorganisasjonen Norges Fiskarlag

var til stede i salen.

At Fiskebåt er og lenge har vært dyktige kan ikke stikkes under en stol.

De er i sin fulle rett til å gjøre det de gjør.

Allikevel –

Det fortoner seg  både alvorlig og komisk at hovedorganisasjonen

Norges Fiskarlag har lagt seg flat og kommet totalt i skyggen av sin egen gruppeorganisasjon?

Til slutt herr Eriksen.

I siste avsnitt snakker du om en splittet fiskarstand.

Undertegnede var medlem i Norges Fiskarlag i ca 16 år.

Et Norges Fiskarlag som dengang tok samfunnsansvar og kjempet for både stor og liten i næringen.

Men - sammen med svært mange medorganiserte øynet man allerede da tendensen til at Fiskebåt la opp til mer makt og mer styring.

Synsing sa jeg tidligere -

Problemet er litt større i dag -30 år etter at Kystfiskernes Forening så dagen lys.

Fiskebåt har nådd sitt mål – de har tatt makta.

Båter og fiskere forsvinner daglig fra næringen.

Allikevel holder forholdet mellom «stor» og «liten» stand.

Kystfiskerne bosatt i mange fiskerisamfunn langs vår kyst har alltid vært og er fortsatt i flertall som fiskere.

Som du er inne på Eriksen – de bør i større grad organisere seg.

Men - de fortjener tilbud fra en organisasjon de føler seg ivaretatt i.

En utfordring Fiskarlag og Kystfiskarlag bør ta på alvor.