Det begås en stor urett mot villreinen. Den trues ikke bare av forstyrrelser, utbygging og klimaendring, men av systematisk utryddelse fra norske myndigheter.

Villreinstammen på Hardangervidda er på få år skutt ned til det halve, og tilstanden til dyrene er svært dårlig. Forstyrrelser tvinger dyrene sammen på små områder. De svekkes av parasitter, sykdommer, matmangel og vinterkulde. På toppen av dette kommer flere år med utvida jakttid, merking, overvåking og målrettet utskyting av voksne bukker. Tap av voksne bukker får store følger for områdebruk, smittepress, mattilgang, kalvingstidspunkt og overlevelse.

Denne skrøpelige bestanden vil Mattilsynet og Miljødirektoratet gå løs på med helikopterjakt i vinter. Bakgrunnen er at to dyr i løpet av tre jaktsesonger har fått påvist CWD-smitte. Det utgjør 0,03 prosent av de totalt 6906 dyrene som er blitt testet på Hardangervidda siden 2016. De siste estimatene viser 63 prosent sjanse for at 1-4 dyr er smittet. På dette syltynne grunnlaget vil de to etatene skyte ned enda mer rødlistet villrein, gjennom motorisert herjing midtvinters når dyrene trenger ro for å overleve.

De harde tiltakene begrunnes med at det ikke finnes behandling eller vaksine for CWD, og at dyr som smittes vil dø. Det finnes ikke behandling for noen sykdommer som ville dyr rammes av, og det mest dødelige av alt er menneskenes våpen.

Ingen viltstammer er truet av CWD. I Nord-Amerika, som har hatt CWD i over 50 år, er forekomsten lav de fleste steder og det jaktes fortsatt for å regulere bestandene. I endemiske områder er preklinisk CWD anslått til 1-15 prosent for hjort og 1 prosent for wapitihjort. Under 20 elger totalt har fått påvist smitte. Stor tetthet av viltfarmer gjør at situasjonen ikke er sammenlignbar med fjellviddene i Norge. De to variantene av CWD er heller ikke like. Ingen hjort, elg eller rådyr i Norge har fått påvist klassisk CWD etter 7 år med kartlegging. Likevel behandles hjorteviltet som infisert.

Naturen kan ikke saneres, det er umulig å utrydde et smittestoff uten å drepe alle dyr som kan være mottagelige. Jordanalyser fra Nordfjella sone 2 viser innhold av CWD-prioner. Det underbygger teorien om at smitten kan finnes i miljøet i alle villreinområder, og at den kan ha vært der lenge uten å påvirke villreinen.

Mattilsynet og Miljødirektoratet må stoppes fra å begå alvorlig dyremishandling og faunakriminalitet. Begge etatene bryter det lovverket de er satt til å forvalte. Mattilsynet har vist seg helt uegnet til å ivareta dyrevelferden og er en katastrofe for ville dyr. Planene deres mangler etiske og logiske refleksjoner og fremstår panikkartet.

EU har varslet restriksjoner på eksportnæringen dersom CWD ikke bekjempes. Myndighetene kriger mot villreinen for noe som er mer hellig for dem enn naturen – penger. De raserer våre fjell og dreper urdyret som har vært der i 10.000 år. Men det verste er lidelsene for dyrene. Motorisert vinterjakt er barbarisk dyremishandling. Det er så godt som dødsdom over sliten villrein.

Det siste håpet er at politikerne vil sette foten ned for videre rasering av Europas største villreinstamme. Hvis vi skal ha villrein i framtida må myndighetene spille på lag med naturen og ikke krige mot den. Villreinen må få store nok leveområder og ro til å benytte dem. Tiltakene må settes inn mot menneskelig aktivitet rundt villreinen, ikke mot villreinen.