Søndag, OLs andre dag med medaljeøvelser, skulle bli en ny dag med «Ja, vi elsker» rungende ut over Beijing. Det endte opp med Hallgeir Engebråtens sensasjonelle bronsemedalje, kanskje en av de mest overraskende medaljene en nordmann noen gang har vunnet i et OL. Men gleden over bronsen, drukner for en sportsidiot i skuffelsen over at hopperne ble tatt av vinden og endte langt bak, i en normalbakkeøvelse jeg på forhånd hadde trodd Marius Lindvik skulle vinne, og at Markus Kleveland misset i kvalifiseringen i snøbrett slopestyle, og dermed må se finalen fra tribunen.
Men skuffelsen går like fort over til en eim av bekymring. For mens Alexander Bolsjunov lekte seg med konkurrentene, gikk vår bestemann, Hans Christer Holund, gikk inn til fjerdeplass og var sjanseløs på å hente inn Ivo Niskanen på fristildelen for å ta en bronsemedalje som kunne reddet dagen noe for de ellers meritterte langrensherrene.
Fraværet av Norges fremste løper på distansen, Simen Hegstad Krüger, var sterkt merkbart. Krüger er den av de norske langrennsløperne som er klart best når det gjelder å konkurrere i høyden. Nå er det langt fra sikkert at Krüger hadde holdt følge med Bolsjunov på tremila søndag. Det vil vi aldri få svar på, men resultatene er et tegn på at den norske troppen må håpe at Krüger blir frisk nok til å reise til Kina, og den avsluttende femmila.
Samtidig er det et varsku med tanke på det som skal skje på langrennsstadion og de senere herreøvelsene i Beijing. Med den rå formen Bolsjunov viste, er det ikke utenkelig at vi kan få se den første langrennsløperen som kommer fra et OL med seks gullmedaljer. Den råsterke russeren er så sterk på alle distansene, at han har potensial til å vinne alt fra sprint til femmil. I tillegg er russerne nå soleklare favoritter på stafetten, og det skal ikke forundre meg om de tar sprintstafetten også, den øvelsen som på forhånd har vært Norges aller sterkeste håp om å ta gull.
Jostein fra Melbu takket nei til OL
Spørsmålet som svirrer i bakhodet, er hvorvidt styret med den positive koronatesten til Krüger, i tillegg til Heidi Weng og Anne Kjersti Kalvå, under høydeoppholdet i Seiser Alm har påvirket forberedelsene?
En vil neppe få noe svar på dette fra en utøver under lekene, men konkurranser i andre verdensdeler krever akklimatisering i form av å tilpasse tidsforskjellen, som er på sju timer. Kanskje kan det være en forklaring på den overraskende svake langrennsstarten for herrene.
Allerede tirsdag får løperne sjansen til å slå tilbake. Da stiller Johannes Høsflot Klæbo som stor favoritt på sprinten, og vi kan håpe at Klæbo brukte avslutningen av søndagens tremil for å få en gjennomkjøring med tanke på sprinten. Han får med seg Håvard Taugbøl, Erik Valnes og Pål Golberg, alle med potensial til å ta en medalje. Norsk skipublikum er kravstort. De norske herreløperne har to dager på seg til å samling i bånn, slå tilbake og vise verden vinterveien på sprinten og de neste langrennsøvelsene i Beijing.