En rask oppsummering fra egen hukommelse viser at jeg har vært i følgende land: England, Skottland, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Sri-Lanka, Kina og Japan. Jeg har muligens også vært i Singapore, men det må jeg eventuelt sjekke med opphavet. Det skal dog innrømmes at jeg var så liten da jeg ble tatt med til landene langt vekk at jeg ikke husker det.
Men jeg har et slags helsedokument fra Japan som ligger i helseboken. Det gjorde at jeg på barneskolen var konge hver gang helsesøsteren kom på klassebesøk.
Jeg er langt fra noen globetrotter, men jeg synes listen er akseptabel. Hvorfor skriver jeg dette her?
Jo fordi vi skal på ferie og har ennå ikke funnet ut hvor vi skal dra. Med to barn på 1 og 3 år, synes vi det er noen ting og steder som ekskluderer seg selv. Det bør ikke være for varmt (30-35 grader) og det bør ikke være for kaldt (0-25 grader). Det må ikke være et muslimsk land. (Ungene våre vekker oss tidlig nok). Det bør ha 30 soldager i måneden. Det bør også være i nærheten av en flott strand, ha barneaktiviteter i gåavstand, samt shoppingmuligheter for mor og actionaktiviteter for far. Det skal IKKE være på Ibiza, Sunny Beach eller andre diskoteksteder.
Som sagt, det snevrer seg inn.
- I have a dream, sa Martin Luther King jr. Det har jeg også. Jeg har alltid drømt om en skikkelig ferie i USA. Dessverre kom min gode kollega Aarstein oss i forkjøpet og tar med seg sin familie til ”The Land of hope and dreams”, som The Boss Bruce Springsteen synger om. Det unner jeg ham. Jeg gleder meg til å høre reiseberetningen når han kommer tilbake.
Så da gjenstår det for oss å finne ut hvor årets ferie skal gå. Jeg trodde jeg hadde funnet et kult sted; San Marino, men det ligger dessverre ikke ved havet.
Dermed fortsetter jakten. Tips mottas med forventning, nysgjerrighet og takk på johnny@vol.no