I dag er det stor mangel på norske sjøfolk. Alt fra matroser, skipsmotormekanikere til maskinsjefer og kapteiner. Dette så vi konsekvensen av i sommer når ferger måtte innstille på grunn av mannskapsmangel.
Fergene har lavere lønninger enn andre type båter og mange ferger har spesielle arbeidstidsordninger som gjør dem mindre attraktiv. Slik at innstilte ferger på grunn av mannskapsmangel er første tegn på at det er «tomt» for norske sjøfolk.
Andre typer fraktebåter som går på kysten har måttet velge sjøfolk fra andre land for å bemanne sine båter, også sjøfolk fra Russland. Store rederier som Hurtigruten har mistet sine sjøfolk til andre næringer som kan by bedre lønninger. De næringene som tjener best henter sine sjøfolk fra mindre lønnsomme næringer. Og som sagt så blir fergene de første som blir fri.
Undersøkelser viser at norske sjøfolk har ei seilingstid på ca 15 år. Etter det finner de seg gode jobber på land i den maritime næringen. Folk med maritim erfaring fra arbeid på båt er ettertraktet i rederier, verksteder, maritime skoler, havner, forsikringsselskaper havbruksselskap, fiskebåtrederier og så videre. Det vil si at maritim erfaring er grunnlaget for veldig mange jobber for det vi driver med langs kysten. Den maritime kompetansen er avgjørende for å lykkes med å være en sjøfartsnasjon.
Når fergene begynner å innstille avganger på grunn av mannskapsmangel så er det første tegn på at det er for lite sjøfolk i Norge.
Det må utdannes flere sjøfolk på lavere nivå som matroser og skipsmotormekanikere. Disse videreutdanner seg til maskinister og kapteiner før de går på land i maritimt relaterte jobber
Hvis vi ikke utdanner flere matroser og skipsmotormekanikere så vil Norge stoppe opp.
Derfor er utfordringen …
Til politikerne: Øk antall maritime studieplasser.
Til foreldre og lærere: Fortell ungdommen at det er gode muligheter ved å ta maritim utdanning.
Til rederiene, Lag gode lære og kadettplasser ombord.