«MERKER DU at huset puster?» står det på en av Sortlands blåvegger.
Setningen er, som alle de blå diktene, mangetydig. Den kanbrukes til alt.
For eksempel brukes den til den nye kulturfabrikken somkommer på Sortland om et drøyt år.
Eller som jeg gjorde - huske den feil, skrive den om, og laden handle om hele byen.
Det var i alle fall den setningen jeg fikk i hodet en dagrett før jul.
Merker du at byenpuster?
For det var nettopp det den gjorde.
DET VAR NEMLIG plutselig en hel masse unge folk i Blåbyensbygater. Jeg måtte kommentere det på facebook: Velkommen heim! På kafé, påkjøpesenteret, i butikker, på treningssenter og på fjellet. Kjente man ikke harsnakket med på flere måneder. Både studenter, ferdig utdannede, arbeidstakereog arbeidssøkere.
For oss mellom 20 og 30 som bor her året rundt var det somom byen våknet til live.
DET VIL SI, og misforstå meg rett: Det er mange flotte folkpå min egen alder her. Både som har vært ute og de som alltid har vært her. Somvi gjerne omgås med og som jo er med på å gjøre at vi faktisk bor her.
Men likevel - vi er for få.
Vi burde vært mange flere.
Vår generasjon, født på 80-tallet, kommer ikke tilbake tilNordland. Noe blant annet forsker Erlend Bullvåg har kommentert flereganger (se bildet).
Og dette gjelder dessverre også for Vesterålen.
ÅRSAKENE TIL DET er flere, og individuelle.
Noen vil se verden.
Noen har etablert seg andre steder.
Og noen har kanskje ikke lyst til å komme hjem. Det er ikkenoe galt i det - såfremst ikke det gjelder for mange.
For mange handler det om arbeidsplasser. Om den rettearbeidsplassen. Om muligheten til å nyttiggjøre seg av en utdannelse som doktorgradsstipendiat,lege med spesialisering eller nanoingeniør.
Det handler også om tilbudene her i regionen. Ja, naturen erfin og flott. Det er fantastisk på Møysalen, Stortind og Snytindhytta.
Men for de fleste er det ikke nok. I dag må vi ha god kaffe,kino, restauranter, kulturtilbud og shopping.
Da blir det kanskje grunn til å minne på om at: Mye har vida også fått - eller det er på vei. Det bygges kulturhus på nær sagt hvert etnes. De gode kafeene på Sortland er gjerne fulle en fredag formiddag.
Det er nok klesbutikker for de fleste.
Og trenger vi flere tilbud, er det heller ikke langt tilSvolvær eller Harstad.
DET VI KANSKJE også mangler er et større studiemiljø ogflere studietilbud.
Ikke bare for at unge og voksne vesterålinger skal fåmuligheten til å studere på hel- eller deltid og bo heime, slik dagens tilbudbrukes til.
Men kanskje en dag kan vi få folk fra andre steder i landettil å flytte hit - for å studere. Det er sikkert historiske årsaker til det,men det er ingen grunn til at ikke Sortland skulle ha det samme som foreksempel Volda, Bø i Telemark eller Hammerfest: Et yrende studentliv med over 1000studenter. En by med mange flere mellom 20 og 30. Og et uteliv hvor folk går utfor å drikke kaffe eller øl på onsdag kveld.
Eller rettere sagt - det er jo en grunn til det.
De nevnte stedene har gjennom mange år og politiske kamperfått distriktshøgskuler som senere er blitt ordentlige høgskoler og på fleresteder nesten universiteter.
Denne kampen har Sortland og Vesterålen nå begynt for fullt.
Det krever hardt arbeid.
Og den kampen skal vi vinne.
JEG SKAL HELLER ikke svartmale:
Det virker nemlig som en liten trend i tida at flere kommerhjem. Noe vi har skrevet om to år på rad i Fløtt heim-magasinet.
I hvert fall gjelder fenomenet for unge, nyetablertefamilier.
Også unge menn, da. Omtrent som italienske mammadalterkommer vi løpende hjem når vi nærmer oss midten av 20-åra.
Og min heller uakademiske påstand er at det kommer flereunge menn flyttende heim enn unge kvinner.
Så for å skrive om på Lars Saabye Christensens dikt om gutta:
Hvor blir det av allejentene?
Tør de ikke flytte hjem uten at alle venninnene gjør det?
Er kaffen fortsatt ikke god nok her?
Eller er det for skummelt å flytte heim ugift og barnløs?
Sagt med andre og bedre ord, som myreværing og feskar MariusKnutsen skrev det i Fløtt heim-magasinet sommeren 2012:
Her e så absoluttbehov førr dåkker. Det tristaste æ veit e når dåkker fløtta uinna førr uinna ogman bære ser et snæv av dåkker i julehøytider og feillesferia.
I MELLOMTIDEN må vi bare vente og jobbe hardt for at flereunge voksne, gutter og jenter skal fløtte heim. For at det kommer flerestudietilbud hit. At det blir flere nye og spennende og jobber.
Og aller viktigst: Sørge for at våre utflyttede venner sermulighetene, heller enn problemene, her nord.
Så får vi leve med at den levende blå byen likevel blir littstillere når vi snur første uka i januar.
Mens vi minnes hvordan det var i jula:
Gå på kafé midt på dagen og høre masse folk på din egenalder (som ikke har med barnevogn). Bruke ti minutter ekstra på å gå gjennomkjøpesenteret (og like det). Registrere at det er smekkfullt på byen 2. juledagmed alt for få utesteder til å ta unna trøkket (hei! god jul! hadet!). Med enda flere flotte folk på din egen alder enn det som ervanlig.
JEG HÅPER DERE alle har hatt en flott juleferie hjemme iVesterålen. I møte med gamle venner, med fantastisk vær og nydelig natur - og imøte med en region som trenger dere.
Det håper jeg dere vet - og husker.
Enn så lenge: Godt nytt år!
Og #fløttheim!
PS! Har du tilbakemeldinger, innspill og tips - til det jeg skriver, eller til sommerens planlagte Fløtt heim-magasin? Send meg e-post på gard@vol.no!
Fløtt heim-magasinene kan du lese her: