Kle deg godt. Eller sagt med fjellvettreglene, friluftslivets ti bud som er prenta inn i den norske folkesjela: Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

Ta med nødvendig utstyr for å hjelpe deg selv og andre er ett av de andre budene. Selv hører jeg min mors røst, helt nede i det dype stentorregisteret: Ha på lue og votter, ikke bli blaut på føttene. At å kle seg etter forholdene er en kunst, vet alle som går på tur.

I Vesterålen skifter været fra pent til hysterisk på et øyeblikk, der polare lavtrykk treffer hammerslag og meteorologene ikke klassifiserer opp til oransje farevarsel før taksteinene flyr. Deres holdning er at vi i nord er vant til uvær, ramlinger og det som verre er, for øvrig et vær som sørpå ville ført til utkalling av alt fra heimevern til sivilforsvar.

365 dager går det på ett år. Vinteren kan grovt regnes fra november til mai, en vinter som i takt med klimaendringene gir stadig villere og våtere vær, alt fra holkehelvette til snøkov. Det er barske forhold de opererer under, de tynnkledde hjemmesykepleierne.

Det er en villet politikk, satsingen på at eldre skal bo lengst mulig hjemme, og motta omsorg i hjemmet. Og hit kommer de: De eiegode hjemmehjelperne som leverer ut mat, medisin, sørger for pleie, dusj og en prat til de eldre hjemmeboende. Et lyspunkt i dagen, for de gamle, de som bygde landet, men kanskje skulle ha sørget for å bygge flere sykehjemsplasser.

Når NRK kommer med avsløringer om at det står dårlig til med eldreomsorgen i byene, er det uhyre viktig journalistikk. Det er en grunn til at vi kalles vaktbikkjer, journalistene. Noen må bjeffe høyt når ikke saker og ting er på stell.

Det er et faktum at helse og omsorgssektoren, både i kommunene og i helseforetakene sliter med rekruttering. Å se kommunalt ansatte hutre i bomullstøy vinterstid, fordi dette er det eneste de er utstyrt med fra arbeidsgivers side, er neppe den gjeveste rekrutteringsmetoden. Nevnte jeg at helse og omsorgssektoren sliter med høyt sykefravær?

At hjemmesykepleiere er en yrkesgruppe som i aller høyeste grad fortjener respekt, er hevet over enhver tvil. Når de selv påpeker at de ønsker å bli sett og tatt på alvor og bli utrustet på lik linje med andre kommunalt ansatte, bør det være en selvfølge.

Å være leder betyr også å se de ansatte sine behov, og ivareta dem. Det er mye god helse i trivsel. At det blir uhelse av å gå i blaute bomullsbukser på jobb bør være en «no brainer». Debatten i kommentarfelt på Facebook viser en berettiget harme på vegne av hjemmesykepleierne.

At en kleskompensasjon på 125 kroner holder så vidt til ei Sloggi-truse, er en galgenhumoristisk kommentar fra innsiden.

Et mer guffent aspekt ved det hele er at i det kvinnedominerte yrket har man funnet seg i å gå på arbeid uten å være forsvarlig utrustet fra arbeidsgivers side. Om dette ville passert om hjemmesykepleien var et mannsdominert yrke, blir bare spekulasjoner?

En kommunalsjef sa han aldri ville gå med på kompromiss på sine ansattes sikkerhet. Arbeidstøy og utrustning bør være en selvfølge, et ikke-tema.

Det var det også da kommunestyret i 2017 bevilget en halv million kroner til nødvendig og lovpålagt arbeidstøy og utrustning av brannmannskaper og teknisk personell i kommunen.

At MOS-politiker Jan Steffensen i et valgår forsøker å slå politisk mynt på å sammenlikne arbeidsklærne til teknisk etat med bommullskittlene til hjemmesykepleien i et innlegg på Facebook, er et talende bilde.

Og for så vidt en interessant øvelse, all den tid han selv satt i kommunestyret da pengene til utrustning av teknisk ble bevilget. Og penger til arbeidstøy i hjemmesykepleien er ikke blitt bevilget alle disse årene. Men han bærer ikke ansvaret alene, det gjør et samlet kommunestyre med ordfører Aina Nilsen (Sp) i spissen.

Først i desember 2022 finner kommunestyret i Hadsel det rett å bevilge penger til arbeidstøy. Det er lovpålagt av Arbeidstilsynet å benytte arbeidstøy i hjemmetjenesten.

I Sortland har hjemmesykepleierne ytterjakker, og biler utstyrt med hansker, brodder, spade og sand, og mer skal kjøpes inn før det er perfekt.

En vinterjakke mangler.

I Hadsel mangler de alt.

La meg plassere ansvaret der det hører hjemme i næringskjeden. Det er politikerne i kommunestyret som sitter på pengesekken, som gir rammene til helse og omsorgssjef Marion Celius, som for lengst, og her snakker vi år tilbake, burde ha fått beskjed fra leder for hjemmetjenesten om et akutt behov for en utrustning som tåler vinter.

De har sagt i fra i årevis om at de fryser. Endelig kom det et vedtak som skal kle opp de tynnkledde.

Du må ikke nødvendigvis fryse når vinter, det er bare å kle seg godt!