Hadsel kommune er en viktig landbrukskommune i regionen, med over 25.000 dekar jordbruksareal, altså mer enn tre dekar per innbygger, fordelt på store gårder mellomstore bruk og småbruk. Ikke inkludert i disse tallene er kulturlandskapet i utmarka som er formet i flere tusen år gjennom beitedrift. Til sammen har vi nærmere 70 gårdsbruk i kommunen.

I november 2020 vedtok kommunestyret å avsette kr 400.000,- til å stimulere nydyrking i kommunen for å gjøre gårdsbrukene mindre avhengig av leiejord og redusere kjøring. Etter forslag fra Rødt skulle inntil 25% av summen avsettes til areal for grønnsaksproduksjon. Ordningen skal nå reduseres til kr 150.000,- uten spesifikke krav i forhold til produksjon. Kort sagt, administrasjonen mener at midlene ble knapt omsøkt av bøndene i Hadsel. Er det sånn? I evalueringen blir det nevnt at bare kr 99.600,- ble utbetalt i 2021, mens det er et beløp av kr 246.400,- av ubehandlede søknader. Skulle disse blir godkjent kommer jeg på kr 346.000,- i 2021. Dette ville allerede være med kr 46.000,- over grensen, om man antar at søknadene omhandlet bare gressproduksjon.

Dette viser jo at det er behov for midlene og at de blir brukt. Og at det i 2022 er bare kr 55.000,- under behandling kan ha med å gjøre at mange søker først 1. oktober. Administrasjonen angi som mulig grunn, hvorfor ikke flere søkte, at bøndene ikke visste om støtteordningen eller at de ble avskrekket grunnet lang saksbehandlingstid. Dette må da vel ikke resultere i en reduksjon av tilskuddet, men i en bedre kommunikasjon og kortere saksbehandlingstid, eller?

Tross en litt merkelig argumentasjon skal tilskuddsordningen nå behandles på nytt.

Torsdag 1. september fikk formannskapet derfor tre alternativ:

Alternativ 1 –- Kommunestyret vedtar plan for nydyrking i Hadsel kommune med et beløp på kr. 150.000,-

Alternativ 2 –- Kommunestyret avslår plan for nydyrking i Hadsel kommune.

Alternativ 3 –- Kommunestyret returnerer forslaget til administrasjonen for ytterligere utredninger og/eller korrigeringer for senere ny politisk behandling.

Formannskapet gikk for alternativ 1 mot én stemme fra Rødt. Vi gikk for alternativ 3. Hvorfor det? Ved en redusering av tilskuddet forsvinner kr 250.000,- av viktige støttemidler ut av landbruket i Hadsel. I tillegg er 150.000 kr fordelt på teoretisk 70 gårdsbruk et svært lite beløp. Rødt ønsker mer støtte for et landbruk i krise, ikke mindre! Skulle det virkelig være sånn at disse kr 400.000,- trenges ikke i sin helhet, så ønsker vi at kommunen utreder ei helt ny tilskuddsordning for Hadsel-bonden.

Det trenges investeringer overalt og det er ikke bare mer landbruksareal gjennom nydyrking, som kan gjør livet til Hadsel-bonden enklere og styrke landbruket i kommunen. Målrettede tilskudd som skal nå alle bønder i Hadsel, uavhengig av størrelse og produksjon, må være innflettet i en fremtidsrettet landbruksstrategi. Har vi det i Hadsel kommune? Hvor står vi i forhold til handlingsplanen, nevnt under punkt 5.4 Landbruk i Strategisk næringsplan, og er den fortsatt aktuell?

Det som finnes allerede, er et ferdig utarbeidet forslag fra august 2021: «Landbruksstrategi Vesterålen - Felles landbruksstrategi for kommunene: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes». Når skal denne planen egentlig behandles politisk i Hadsel? Man må jo spørre seg om denne planen fortsatt er aktuell, ett år senere, med alle nye kriser som har oppstått og som trolig er kommet for å bli en god stund fremover! Og ble alle involverte tatt med eller må én sette spørsmålstegn bak prosessen? Selv om en del bønder var delaktig i arbeidet, var det underkommunisert eller ukjent for andre i landbruket i Vesterålen. Flere fra beitenæringen i Vesterålen (Vesterålen og Omegn Villsaulag, Sau og Geit, og flere) kom med innspill i siste liten. Det virker litt sånn at kommunikasjon mellom administrasjon/politikk og landbruket har et forbedringspotensial i hele Vesterålen, ikke bare i Hadsel.

Rødt ønsker at hele det kommunale tilskuddsordningen tenkes på nytt, samtidig som vi får på plass en strategi som er tilpasset den vanskelige situasjonen i landbruket. Ikke færre midler til landbruket, men flere og bedre tilpasset. Dette vil også øke selvforsyningen lokalt og gjøre befolkningen i Hadsel mindre sårbar. Denne prosessen må skje i tett dialog med alle bønder i Hadsel.