Forrige uke vedtok kommunestyret i Sortland et høringssvar som støtter en reversering av Solberg-regjeringens domstolsreform. Kommunestyret ønsket seg tilbake til en modell med mindre administrative enheter, og stedlig administrativ ledelse i Sortland tingrett. Noe av begrunnelsen for reverseringen var frykten for nedleggelse av tingretten i Vesterålen på sikt, men det spørs om det ikke er nettopp det kommunestyrets vedtak bidrar til.
Det var knapt noen debatt om denne viktige saken i kommunestyre. Jeg er derfor i tvil om kommunestyrerepresentantene i Sortland er klar over bakgrunnen for domstolsreformen. Jeg er også i tvil om de egentlig vet hva konsekvensene av en reversering kan bli, og jeg er usikker på om de er klar over alle faginstansene som er mot reverseringen, og hvorfor.
Miljøpartiet De Grønne var eneste parti i kommunestyret, som argumenterte for domstolsreformen ikke skulle reverseres. Jeg skal forklare hvorfor.
Men først et faktum: ingen stillinger er blitt borte fra Sortland som en følge av reformen, og ingen ansatte er heller blitt omplassert. Sortland er fortsatt et rettssted, og oppgavene som lå til Sortland Tingrett er fremdeles lokalisert i Sortland.
Barns rettssikkerhet
Bakgrunnen for domstolsreformen var blant annet en analyse fra Riksrevisjonen som slo fast at det var for lang saksbehandlingstid i saker som angikk barn, og i tillegg at kompetansen blant dommere i slike saker var for dårlig. Som en konsekvens av dette, fikk vi en reform som skal fordele ressursene i domstolene bedre og etablere større fagmiljøer.
Et samlet juridisk fagmiljø støtter domstolsreformen, og ønsker at rettssikkerheten også skal ivaretas i distriktene. Disse er bla: Norges Høyesterett. Første Lagmennene, de som leder lagmannsrettene. Samtlige 23 sorenskrivere (de øverste administrative lederne av tingrettene). Riksadvokaten, en rekke statsadvokater, Dommerforeningen, Advokatforeningen og lederen for Økokrim.
Barneombudet sier det rett ut: Barns rettssikkerhet står i fare hvis domstolsreformen reverseres. Også Stine Sofies stiftelsen er tydelige på at en reversering av domstolsreformen vil være en alvorlig trussel mot barns rettssikkerhet.
Hva er det Sortland kommunestyre vet, som disse tunge faginstansene ikke forstår?
Lokale advarsler
Også i det lokale juridiske miljøet advares det mot en reversering. Sortlandsadvokat Trude Wold, også nestleder i Advokatforeninga, mener at sortlandspolitikerne med denne uttalelsen setter Tingretten i fare. Hun mener at en reversering vil innebære at Vesterålen tingrett kan gå fra å være en av mange små tingretter, til å være en av få. Og som liten dermed stille seg lagelig for hugg, når knappe ressurser skal fordeles. Konsekvensen av reversering av reformen kan dermed bli det motsatte av hva kommunestyret så for seg.
Dyrt og dårlig
Ingenting er som kjent gratis, og en reversering er anslått til å koste 75 millioner kroner. Og de årlige driftskostnadene anslås til å være over 30 millioner mer per år. Penger som kunne vært brukt på å styrke rettsikkerheten, heller enn å svekke den. Da Miljøpartiet De Grønne la frem sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2022, la partiet opp til en økning av salærsatsen på om lag 238 kr, som er seks ganger mer enn regjeringen. Det er fordi en lav offentlig salærsats går på rettssikkerheten løs, og at det er viktig at advokater kan ta oppdrag for de som ikke har mulighet til å betale for rettshjelp selv. Rett til juridisk hjelp skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntekt.
Distriktspolitikk og små forhold
Et annet poeng ang rettssikkerhet henger sammen med muligheten for å utvikle solide juridiske fagmiljøer. For mange tingretter var før reformen avhengig av enkeltpersoner og sårbare for tette bånd mellom advokater og dommere. Med reformen utvikles det bredere fagmiljøer som er mindre avhengig av enkeltpersoner for å fungere. Det bør også vi i distriktene være opptatt av.
I diskusjonen omkring nedleggelse av sykehus har man i distriktene vært opptatt av å få det samme behandlingstilbudet som i sentrale strøk. Vi blør ikke saktere i distriktene enn i byene, som det ofte sies. I sammenheng med domstolsreformen bør vi i distriktene være like opptatt av å få like god rettspleie i distriktene som i byene. Vi tåler ikke dårligere kvalitet, og mindre rettssikkerhet i Sortland enn i våre største byer.
