Det vises til kommunal- og distriktminister Bjørn Arild Gram sitt besøk i Bø den 27. januar 2022. Det var planlagt et møte med Bø Senterparti, men dette måtte dessverre utgå på grunn av et biluhell.

Under middagen arrangert av Bø kommune, framkom mange synspunkter om nytenking, innovasjon og endret kommunalpolitikk, som kan bidra til å styrke små kommuner sin posisjon og levedyktighet.

Bø Senterparti ønsker med dette å komme med innspill og nyansering i debatten og håper på gode meningsytringer fra ministerens kontor.

Frikommuneprosjekt og skattepolitikk

For noen år siden ble Loran-C stasjonen i Bø lagt ned, med tap av 15 arbeidsplasser. Likeledes tapte vi 20 arbeidsplasser da Vesterålen distriktspsykiatriske senter avdeling Straume ble nedlagt i 2014.

Kommunen har også tapt rundt 40 arbeidsplasser ved at Posten, Nav, lensmannsetaten og skatteetaten har sentralisert arbeidsplassene bort fra kommunen.

Bø trenger nå et statlig løft for å snu en negativ befolkningsutvikling og skape nye arbeidsplasser.

Senterpartiet er åpen for å prøve ut forskjellige skattereduserende tiltak: Vi ønsker å se hvordan det å fjerne arbeidsgiveravgiften, 10 prosent reduksjon av studielån hvert år, og redusert inntektsskatt vil virke inn på utfordringene vi har i dag med å rekruttere folk til forskjellige yrker.

Bø Senterparti ber om å få samme tiltakssone som Nord-Troms og Finnmark lagt inn i et eventuelt frikommuneprosjekt. Et slikt prosjekt må også få ekstraordinære innovasjonsmidler som kan brukes til næringsutvikling eller omstilling i kommunen.

Frikommuneprosjekt og arealpolitikk

Generelt, og i en velfungerende demokratisk styrt kommune, er vi enig i at kommunene kan få større mulighet til å prøve ut forskjellige løsninger. I Bø-samfunnet spesielt, er man usikker på hva «frikommune-begrepet» innebærer.

Mange er skeptiske til frikommunestatus, så lenge kun ett parti har rent flertall i kommunestyret. Da vil i realiteten demokratiet forvitre.

Ordføreren ønsker først og fremst å søke frikommunestatus på området arealdisponering. Mange frykter for at dette vil medføre en arealpolitikk uten medvirkning av berørte parter.

Spesielt er bønder redde for matjord og beitearealer. Et annet eksempel er privatisering av strandsonen og redusert tilgjengelighet for allmennheten.

Det er betenkelig å delta i et frikommuneforsøk der man suspenderer vesentlige deler av forskjellige lovverk, eller gir kommunen større fullmakter enn i dag, bare for å få større kontroll over arealpolitikken.

Fiskeripolitikk

Like viktig som nytenking og innovasjon, er å ta vare på de tradisjonelle, primære arbeidsplassene som er naturgitte å drive med i Bø kommune.

Bø kommune ble på 1970-tallet tildelt tre trålkonsesjoner og det var med på å skape 200-300 arbeidsplasser. Fiskeindustrien med trålkonsesjonene har hatt flere eiere. Etter hvert overtok Nergård konsernet.

Etter noen års drift ble produksjonen kraftig redusert, etter at kommunestyreflertallet ved ordfører i 2014 innvilget Nergård fritak fra aktivitetsplikten.

Siden ble ingen trålfisk ilandført til Bø kommune og Nergård la ned all sin fiskerivirksomhet i Bø. All verdiskapning og arbeidsplassene av trålfisken er nå borte fra kommunen.

Bø Senterparti ser et stort potensial i å få tilbake trålleveransene og aktivitetsplikten til Bø. Produksjonshallene står der fortsatt og virksomhet på landsiden vil skape ny optimisme og mange arbeidsplasser.

Dette må det, gjennom god fiskeripolitikk på høyeste nivå, arbeides for.

Landbrukspolitikk

Når det gjelder landbruk, har nasjonalt styrt politikk over år ført til færre, men større bruk.

I Bø har antall sauebruk gått ned fra 60 til under 10 på 30 år, og melkebrukene er redusert fra 25 til 8. Dette har også negativ ringvirkning for mange arbeidsplasser som er avhengig av landbruket.

I mjølkeproduksjonen opplever vi nå et gledelig generasjonsskifte, der unge og investeringsvillig bønder tar over og fornyer drifta. Ofte kan investeringene komme opp i 10-12 millioner kroner.

Samtidig ser vi at gjødselprisene fordobler seg, og at drivstoff og byggevarepriser fyker i været. Dette lar seg vanskelig forene med den dårlige inntjeningen norsk bønder har.

Vi har store forventninger til at Senterpartiet i regjering sørger for at bonden endelig får en anstendig inntjening. Vi ber også om at finansieringsløsninger og støtteordninger for nybygg og renovering av fjøs blir bedret.

Kompensasjonsordninga for Covid -19

Den statlige kompensasjonsordninga treffer ikke bedrifter som nettopp har startet opp, for eksempel Ringstad Resort, som startet opp i 2021.

Den kommunale ordninga får statlige penger basert på hvor mange som er ansatt i de forskjellige bedriftene på et visst tidspunkt. Dette kan slå veldig urettferdig ut hos de foretakene som hadde få ansatt i det tidsrommet SSB henter sine tall fra.

Ringstad Resort har i november og desember i fjor og januar i år tapt 1,3 millioner kroner på avbestillinger på grunn av koronarestriksjoner. Nettopp slike bedrifter trenger all den støtte og hjelp de kan få for å overleve store investeringer og en vanskelig oppstart. Denne ordninga må det gjøres noe med.

Bø Senterparti imøteser snarlig svar og kan også tenke å foreslå et Teams-møte med ministeren og hans stab for å belyse problematikken ytterligere.