For Norges Fiskarlaget er det uaktuelt at det tillates å åpne for petroleumsvirksomhet i noen bestemte områder.

Dette gjelder Møreblokkene, Nordland VI og VII og Troms II som vi mener fortsatt skal holdes stengt for all petroleumsaktivitet. Dette er de mest sentrale gytefeltene for vill fisk. Områdene er av helt avgjørende betydning for bestandenes reproduksjonsevne.

I et leserinnlegg på VOL torsdag slår Ørjan Robertsen fast at «…dersom en konsekvensutredning viser at det ikke er forsvarlig, så ønsker heller ikke Lofoten og Vesterålen Petro å åpne havområdene for olje- og gass.»

Dette er jo vel og bra, men en skal ikke la seg forlede til å tro på alle de ord som skrives. Robertsen viser ikke til hva han mener er forsvarlig for hverken det ene eller andre forholdet.

Vårt grunnlag for å si nei til åpning av disse områdene er basert på en totalvurdering. Det vil ikke være mulig med dagens teknologiske løsninger i verken lete- eller overvåkningsfasen å få til en tilfredsstillende samhandling mellom fiskeri og petroleum.

Samlet sett mener vi det så langt verken er gode nok tekniske løsninger, beredskap eller forvaltningsmessige risikovurderinger.

Til sammenligning vil de problemer som vi til nå har sett mellom fiskerne og seismikkbransjen under dorgefisket etter makrell være å regne som bagateller.

Mye av den kunnskapen som her er etterspurt foreligger i den helhetlige forvaltningsplanen som allerede er lagt for området fra Lofoten til og med Barentshavet og er derfor allerede besvart. Det er en uendret status fra den første forvaltningsplanen forelå, til dagens tilstander.

Det er konkludert med at konsekvensen av et oljeutslipp (som vi heldigvis sjeldent opplever) vil avhenge av tid, sted, størrelse og påvirkningsfaktorer som vind og strøm.

Allerede i 2001 ble det konstatert at det ikke er mulig å få til en god nok samhandling mellom petroleum og fiskeri. En konsekvensutredning vil ikke kunne gi andre svar på miljøspørsmål eller på samhandling med fiskerinæringen enn det som allerede foreligger.

Ganske enkelt fordi ingen ting er endret i forhold til dette.

Når det gjelder sysselsettingseffekten ved en eventuell etablering så kan jeg ikke se annet enn at den vil være marginal. Slik situasjonsbildet i petroleumsnæringen er i dag, så må det forventes at det er dem som allerede har vært innenfor som blir foretrukket ved ny aktivitet.

Dette er folk med høy kompetanse som er etablert i andre regioner og de vil stå fremst i køen, noe som dermed ikke skaper såkalt ren ny sysselsetting i regionen Lofoten og Vesterålen.

Vi har grunn til å tro at det i en konsekvensutredning ikke legges inn hvilke tap andre næringer kan få som følge av en petroleumsaktivitet. Gjøres det, vil det være en milepæl i dette arbeidet og det vil synliggjøre andre næringers potensial.

Det jobbes fra petroleumssiden iherdig med å få løst floken Lofoten og Vesterålen. Nøkkelen ligger ikke i om det er forsvarlig eller ikke, men hvordan petroleumsnæringen kan sikre en virkelig samhandling med fiskeriene. Å nå dette målet vil være utrolig vanskelig og det ligger svært, svært langt fram.

Norges Fiskarlag er helt klar på at vi ikke har råd til å gamble med så sårbare og viktige områder som Lofoten og Vesterålen er for nasjonal verdiskaping. Det gjelder å ta ansvar hverdagen på havet og i havet og for fremtidige generasjoner.

Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag