Ved behandling av forrige langtidsplan for Forsvaret (2012) vedtok Stortinget å flytte Luftforsvarets ledelse og Forsvarets elektroniske krigføringsstøttesenter på Rygge til henholdsvis Reitan og Ørland.

Fire år seinere gjorde Stortinget heilomvending. Den vedtatte flyttinga til Reitan og Ørland bli omgjort. Rygge fikk beholde både ledelsen og støttesenteret.

Samtidig som Stortinget gjorde denne heilomvendinga, vedtok Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet å legge ned flystasjonen på Andøya.

Et fellesforslag fra SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om å videreføre flystasjonen som base for maritime overvåkingsfly, ble nedstemt.

Når Stortinget kunne snu i saka om Rygge, er det fullt mulig at det samme kan skje når det gjelder Andøya. For som viseadmiral (P) Jan E. Finseth skreiv i en kronikk i Aftenposten 3. november 2016:

«Langsiktige planer har vi sett før. Ingen er blitt gjennomført i den form de ble vedtatt.»

Andøya flystasjon har vært forsøkt nedlagt også tidligere. I 2000 foreslå generalinspektøren for Luftforsvaret å legge ned Andøya og flytte de maritime patruljeflyene til Bodø. Men det ble det ikke noe av.

I forsvarssjefens fagmilitære råd som ble lagt fram høsten 2015, ble det foreslått å erstatte de maritime overvåkingsflyene med droner. Uten fly var det heller ikke behov for flystasjon. Andøya kunne derfor nedlegges mente forsvarssjefen.

Regjeringa ville fortsatt ha maritime overvåkingsfly. Men den gikk inn for å skrote Orion og kjøpe nye fly. Og de nye flya skulle ha base på Evenes. Dermed gikk også regjeringa inn for å legge ned stasjonen på Andøya.

I stortingsproposisjonen om langtidsplanen som ble lagt fram 17. juni i 2016, sto det at det de årlige driftskostnadene ved å beholde Andøya som base for overvåkingsflya ville bli 200 millioner høyere sammenligna med Evenes.

Det ble fra fleire hold stilt spørsmål ved dette regnestykket. I stedet for å prøve å imøtegå denne kritikken og vise at egne beregninger var riktige, kom regjeringa i oktober 2016 med et nytt regnestykke som viste at forskjellen ville bli 300 millioner – ikke 200 millioner som var tallet to måneder i forvegen. For nå hadde Forsvarsdepartementet funnet ut at det var påkrevd med eget luftvern på Andøya.

Det synes åpenbart at det påståtte behovet for luftvern på Andøya er et reint påskudd for å tvinge igjennom ønsket å få lagt ned flystasjonen der.

Når Andøya heilt fra 1994 har vært uten luftvern, uten at dette har blitt påpeikt som et problem verken fra fagmilitært hold eller politisk hold, står det ikke til troende at det 22 år seinere blir selve kronargumentet for å legge ned heile flystasjonen.

Det er også dokumentert at basene for maritime overvåkingsfly i en rekke andre NATO-land ikke har noe eget luftvern. Til nettavisa AldriMer.no uttalte også tidligere luftvernbataljonsjef Odd-Arthur Olsen den 19. oktober 2016 dette:

«Politikerne snakker om langtrekkende luftvern, men da skjønner jeg ikke hva de prater om.»

Ifølge Olsen klarer Andøya seg fint uten egen luftvernberedskap på flystasjonen.

SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er alle innstilt på en omkamp om flystasjonen. Ved et nytt flertall etter høstens valg er det fullt mulig å få omgjort nedleggingsvedtaket. Når Arbeiderpartiet kunne snu om flytting fra Rygge, vil partiet også kunne tvinges til å snu om Andøya.