Hadde regjeringen bare flyttet én prosent av pengene til veiformål over til kysten, ville transportsystemet blitt mer trygt og miljøvennlig, og skapt nye grønne arbeidsplasser.

Regjeringen skal legge fram en ny nasjonal transportplan (NTP) våren 2024 – ett år tidligere enn vanlig. Flere har tolket dette som et tegn på at regjeringen vil stake ut en ny kurs i samferdselspolitikken.

Målet til dagens regjering er at Norge skal være en ledende havnasjon, og ha størst mulig bærekraftig verdiskaping og sysselsetting fra havet. Derfor var forventningene store da regjeringen varslet en satsing på tiltak innen kyst, havn og farled i Hurdalsplattformen. Dessverre ser det ut til at kystløftet strander lenge før regjeringen presenterer sin langsiktige samferdselspolitikk.

I føringene for arbeidet med NTP 2025-2036 har regjeringen beholdt fordelingen mellom de ulike formålene. Uansett hvor mye penger som brukes i NTP, skal veiformål få like stor andel som før, mens kyst og sjøtransport fortsatt må samle opp smulene som blir igjen. Ved en videreføring av dagens nivå får veiformål 41,2 milliarder kroner, mens kystformål bare får 2,1 milliarder kroner.

Det er relativt lite penger som skal til for å oppnå store effekter ved å satse på kysten. Sjøtransport er den klart mest miljøvennlig og trafikksikre transportmetoden, og ny teknologi vil øke forspranget. Samtidig er det et enormt potensial for nye grønne arbeidsplasser i og rundt havnene, ikke minst fordi 50 prosent av veksten i verdensøkonomien fram mot 2030 vil komme fra havet, ifølge OECD.

Hvis bare én prosent av midlene til veiformål hadde blitt flyttet over til kyst, kunne vi ha finansiert alle innmeldte behov for utbedring av farleder slik at flere og større skip kunne komme inn til norske havner. Ett skip kan frakte samme last som 400 vogntog, og man kan tenke seg hva det betyr for forurensning og trafikksikkerhet langs norske veier nå som vinteren står for døren.

Hvis vi brukte ytterligere én prosent av midlene til veiformål på kyst, kunne vi utbedret de fleste trafikale flaskehalser som hindrer at gods kan fraktes til og fra havn, og dermed gjøre sjøtransport langt mer konkurransedyktig. Tenk bare på fordelen ved å kunne laste gods rett fra skip til tog.

Og hvis vi brukte ytterligere én prosent av midlene til veiformål på kyst, kunne vi utviklet havner og kystinfrastruktur som katalysator for nye grønne arbeidsplasser langs kysten. Det kan være vindmøller til havs, batteriproduksjon, fangst og lagring av CO2, elektrifisering av transport eller andre typer karbonfri produksjon. Alt dette vil ha en havn som utgangspunkt, og da har vi ikke en gang begynt å snakke om fiskeri- og havbruksnæringen.

Problemet er ikke regjeringens ambisjoner innen klima og grønne arbeidsplasser. Problemet er manglende nytenkning i samferdselspolitikken, og at alt strategisk arbeid starter som en videreføring av tidligere års politikk. Når transportetatene selv sier at dagens NTP ikke kommer til å gi noen klimagassreduksjoner, bør det ringe en bjelle.

Det uttalte målet for NTP er et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Det er mulig regjeringen oppnår et rimelig effektivt transportsystem, men det kommer ikke til å bli trygt, og det kommer i alle fall ikke til å bli miljøvennlig.

I regjeringens oppdaterte havstrategi er kompetanse og digitalisering, regional og lokal verdiskaping, samt klima og grønn skipsfart identifisert som de viktigste områdene for havpolitikken. Da trenger vi en NTP som gir drahjelp til alle lokalsamfunn langs kysten som regjeringen har lovet å satse på.