Det er naturlig at mange spør seg selv om hva de vil jobbe med, hva de er gode til, hvor de kan studere, om de får jobb etterpå, og om de kan ta videre studier. De fleste av oss har ikke så sterke interesser og entydige evner at dette alene peker ut hva som er rett studium og hva som blir den fremtidige jobben. Vi er sammensatte mennesker og kan spille på mange interesser og ferdigheter. Det betyr også at vi kan utvikle ulike ferdigheter og fatte interesse for forskjellige oppgaver.

I Norge har om lag en tredjedel av befolkningen over 15 år høyere utdanning. Er du kvinne er det mer sannsynlig at du tar en høyere utdanning i løpet av livet, enn at du ikke gjør det. 57 prosent av kvinner mellom 30 og 39 år har høyere utdanning, mens 39 prosent av mennene i samme aldersgruppe har det.

Det å studere innebærer å lære nytt fagstoff, utvikle egne ferdigheter og lære selv å finne ny kunnskap. Universiteter og høgskoler legger til rette for at studentene skal lære på ulike måter, men læringen må studentene selv ta ansvar for. Dette krever selvstendighet og individuell arbeidsstruktur, noe som kan oppleves som en utfordring for en del studenter.

Bedrifter i Norge som er i god vekst og leverer i et internasjonalt marked arbeider i tverrfaglige team med utvikling av produkter som er tilpasset den enkelte kunden. Det samme gjøres i offentlig sektor når det utvikles nye tjenester og rutiner. Hvilke ferdigheter trenger man for å kunne bidra i tverrfaglig team? Først og fremst trenger man faglig kunnskap, men det er ikke lengre tilstrekkelig. Samarbeidsevner og respekt for andres fagkunnskap er også viktig. Dette kan samles i begrepet «kompleks problemløsning». Dette bildet stemmer også med resultater fra World Economic Forum som har spurt flere hundre bedrifter om hvilke ferdigheter de mener er viktigst hos sine ansatte i år 2020. De ferdighetene som kommer øverst på listen er «kompleks problemløsning, kritisk tenking, kreativitet og håndtering av folk». Dette er ferdigheter som er nødvendig i tillegg til en faglig trygghet.

Vi som jobber på universitetene ser at de som jobber godt med studiene får igjen for innsatsen med gode karakterer og dermed flotte vitnemål. Det finnes mennesker som tilegner seg kunnskap svært enkelt, men vi andre må rett og slett jobbe hardt for å oppnå økt kunnskap. Derfor blir egen motivasjon for studiene viktig. Jeg har undervist studenter i mange år. Hvert år var det studenter som blomstret opp når de konsentrerte seg om fag som interesserte dem. Motivasjon er så viktig at i noen land brukes motivasjon som et av flere kriterier for opptak på høyere utdanning. Så start på studiene når du er motivert til å gjøre en ordentlig innsats som student.

Det å finne ut av hva man har størst motivasjon for, hva som faller lettest og hva som er viktig for oss som menneske, er slett ikke lett å finne ut av. Vær likevel ikke bekymret om du skulle velge feil. Mange har gjort det tidligere, men har likevel lært noe som de opplever å kunne bruke seinere. Egentlig er det slik at hver gang man gjør noe nytt, så lærer man noe. Nye oppgaver, nye kollegaer og nye system gjør at vi må bruke oss selv på en ny måte. Det utvikler oss og øker selvforståelsen. Det store studievalget er nå. Velg et studium du synes er meningsfylt, som du har interesse for, og som motiverer deg.