Det kan virke som at kystfiskere og kystsamfunn elsker å lage opprør og kjefte på regjeringa. De protesterer mot all ny fiskeripolitikk og snakker om at alt var bedre før. Men de fortjener heller en takk for at de tross regjeringenes dumskap har fortsatt i fiskeryrket, at de skaper liv langst kysten og forsyner landet med kortreist og sunn mat.

Torskekvotene er rekordhøye og torskeprisen likeså. Men kystbefolkninga må kjempe mot at stadig mer fisk aldri finner veien til de lokale anleggene. Pliktene trålerne har for lokal levering og bearbeiding av fangsten sin har blitt utvanna, brutt og foreslått fjernet, men nå skal de grundig vurderes av en kommisjon.

Regjeringas pliktkommisjon må tørre å komme med forslag som oppfyller intensjonen bak trålernes plikter, samtidig som man bevarer en næring hvor ungdom kan leve av fiskeri også i framtiden.

Trålerne har en viktig samfunnsfunksjon

Vil du skjerpe eller avvikle? De siste fiskeriministrene har stått fast i en håpløs runde Joker Nord hvor de ikke kan reglene og ikke kjenner konsekvensene av valgene de tar. Når runden er ferdig står de der uten gevinst, med færre fiskere og mindre lokal bearbeiding.

Samfunnsoppgaven trålerne skulle oppfylle var å forsyne landanleggene med fisk når fisken ikke var tilgjengelig for kystflåten, for å sikre helårlig lokal drift. Pliktsystemet for trålerflåten har blitt utvanna over tid, og i dag er de fleste enige i at det ikke fungerer. Men det er stor uenighet om hva den riktige medisinen er. Skal vi skjerpe pliktene for å få dem til å virke etter intensjonene, eller skal vi avikle dem?

Om man skal kunne forsvare å bruke trålere i fiskeriene må de ha en samfunnsfunksjon. Man må kunne forsvare at man bruker båter som har mangedoblet klimagassutslipp per fangst, som er mindre skånsom mot havbunn og bestander, og som gir lavere kvalitet på råstoffet.

Å svekke eller avvikle pliktene vil føre til at trålerne leverer fisk til færre anlegg, at flere anlegg må legge ned, og at mange kystfiskere står uten lokale anlegg å levere fangsten sin hos. Det vil svekke den miljøvennlige kystflåten som er viktig for rekruttering av ungdom til fiskeriene.

Kommisjonen har en stor oppgave foran seg

Kommisjonen har et stort mandat og kort tid, og politikken de skal gjennomgå har mye å si for veldig mange. De må ta seg tid til å høre på fiskere og folk som har større peiling på fiskeripolitikk enn oss i Natur og Ungdom. Spesielt må de høre på unge fiskere med ønske om å leve av våre felles fiskeressurser, for det er disse fiskeripolitikken bør legge til rette for.

Vi må ikke glemme at om ikke trålerne ønsker å levere der de har leveringsplikt, så finnes det andre som gjerne gjør det frivillig. Vi vet at kvoteprisen har økt enormt, og står som en lukka dør til fiskerinæringa for unge fiskere. Kvotene som i dag ligger hos rederier som ikke leverer lokalt, bør kunne lånes ut til unge lokale fiskere for å gi dem muligheten til å bygge seg opp og få råd til å kjøpe kvote. Nå har vi muligheten til å ta fisken tilbake til kysten, og gi unge fiskere muligheten til å bidra til lokal vekst og bærekraftige lokale fiskemottak.