Aktiv dødshjelp vil si at man får hjelp til å avslutte livet. I Norge er aktiv dødshjelp ulovlig med en strafferamme på inntil 8 års fengsel. Man har retten til å leve, men ikke retten til å dø.
Noen mennesker ønsker å dø, ønsket kommer ofte av at man er alvorlig syk. Man blir svakere og svakere, man har vondt og livsgleden blir borte. Dagene blir kanskje brukt på sykehuset og man er ikke lenger frisk nok til å leve et normalt liv. Døden nærmer seg, og man vet at alt håp er ute. Om ens siste ønske da er å få gjøre det på egne premisser uten dagene, ukene kanskje månedene med et sant smertehelvete, bør ikke det få være ens eget valg?
Når et dyr blir alvorlig syk, så kan man avlive dyret og på den måten gjøre slutt på dyrets lidelse. Men når et alvorlig sykt menneske ønsker å dø, da er det ulovlig. Det nytter ikke at vedkommende ligger i sykesengen med store lidelser og sier at det er nok, jeg ønsker å dø. Da ender det opp med at vedkommende lider i sine siste dager. Det er vondt å se at noen skal bli tvunget til å dø på en slik uverdig måte.
Aktiv dødshjelp gir mennesket lov til å bestemme selv når en skal dø, når alt håp er ute og man ligger på pinebenken i påvente av å endelig få slippe smertene. Etter vårt syn vil en rett til å ta dette valget selv gi en verdig avslutning på livet, ved at man får bestemme tidspunktet selv og får muligheten til å ta et siste farvel med sine nære og kjære.
Andre land som Belgia, Nederland og Luxembourg har kommet lengre enn oss. De har aktiv dødshjelp. Der blir man ikke straffet for å hjelpe mennesker som selv ønsker det og som ikke er i stand til å hjelpe seg selv. Det er skremmende at Norge ikke anerkjenner et døende menneskes siste ønske, et verdig farvel med minst mulig smerter.
Nordland FpU ønsker å tillate aktiv dødshjelp. Noen mennesker har ikke håp for å bli friske igjen og har store, uutholdelige smerter når de går mot slutten på livet. Vi mener at aktiv dødshjelp bør være et mulig valg i slike vanskelige situasjoner.