Registrerer at det nå prates og skrives mye at nå er elgstammen alt for stor og må reduseres.

Hvorfor oppstår slike påstander? Fordi man ser elg som vandrer langs veiene og ikke i ødemarka der man ønsker at den skulle holde seg. Dessverre skjønner ikke elgen alle farene med trafikken. Det blir helt feil om man skal starte redusering av elgstammen uten å ha vurdert alle de andre tiltakene som kan iverksettes. Påkjørsler kan skje selv med få dyr.

I slutten av uke 7 ble det påkjørt elg i Saurabogen / Saura. I løpet av få timer kjørte tre biler, hver for seg av vegen i samme område på grunn av elg i kjørebanen. Det ble også gjennomført ettersøk uten at utfallet er kjent. Det må sies at elgflokken på 8-10 dyr hadde oppholdt seg på stedet i flere dager uten at varselskilt var satt opp.

Slike situasjoner er det flere av langs store deler av vegsystemene i kommunen. Enkeltdyr men for det meste flere dyr samlet.

For den som oppleveren at en elg plutselig står foran bilen eller i verste fall får den på panseret er det en skrekkopplevelse. For flere har dette skjedd flere ganger at elgen plutselig står midt på veien.

Om uhellet er ute og man tar med kostnader på skader på kjøretøy, berging av kjøretøy, skader på varer og forsinkelser på last og varer, ettersøk så er det snakk om store summer.

Skulle det så bli personskader så snakker vi ikke bare om kostnader.

Naturlig nok skaper dette reaksjoner og dette kan være en utfordring for distriksamfunnene som har storvilt.

Det som skiller mest er hvordan dette håndteres lokalt. I vår kommune så vel som enkelte andre kommuner i regionen er det et kraftig rop om tiltak for å avhjelpe problemet. I all hovedsak går det ut på reduksjon av elgstammen. Men er det nøye nok gjennomtenkt? Er problemet overdrevet i øyeblikkets opphisselse? Det er tross alt relativt lite vilt påkjørsler i vår kommune. Ifølge utmarkskonsulentens opplysninger var det 4 vilt påkjørsler i Andøy kommune i 2021.

Kan det være andre tiltak som hver for seg eller samlet kan bidra til å løse problemet bedre?

Hva med skilting? Det er veieiers ansvar å sikre vegen, men hos oss står det dårlig til med skilting, mens det i andre kommuner fungerer godt.

Rydding langs veg? Ikke vei-eiers ansvar, men kanskje kan grunneieren som har inntekt av

elgen bidra, eller hva med bygdefolket som også har goder av det samme elgkjøttet?

Det som er helt sikkert er at det ikke er mulig å styre elgen. Den er ”smart”. Den oppholder seg der den bruker minst energi på å overleve.

Her kan nevnes. Lite snø og godt beite. Salting av veier kan også være en medvirkende årsak til at den oppholder seg langs veiene. Alle dyr liker salt.

Tiltak

Skilting: For de som kjører samme strekninger hver dag så lærer de etter hvert hvor elgen oppholder seg og kan således avpasse farten, men for de som en sjelden gang kjører og ikke minst fremmende så må det skiltes.

Så langt i år har jeg ikke sett ett eneste skilt om stor elgfare på Andøya. Heller ikke på strekningen Andøya –Sortland. Kun skilt om rein ved Reinsnes.

Hogst / fjerning av kantvegetasjon langs veiene: Denne burde vært fjernet mye lengre ut fra veibanen enn vei-eiers ansvars slik at det var mulig å se elgen før den er inne på veien og blir en akutt fare for bilistene. Se hvordan det gjøres i Sverige. Vegetasjonen er fjernet min 10-15 m utenfor veibanen. Hos oss får ungskog og nyskudd vokse fritt utenfor rekkevidden til maskinen som klipper kantene hver sommer. Nye skudd av spesielt selje er som sukkertøy for elgen. Her har grunneierne en mulighet til å bistå i dette arbeidet. Kanskje først og fremst å tillate at kantklippingen utvides utenfor det arealet som tilhører vei-eier.

Forvaltning av elg

Grunnlaget for all forvaltning av elgen er i utgangspunktet basert på en bærekraftig elgstamme som tåler at det høstes av overskuddet. I forbindelse med jaktavviklingen leverer jegerne inn sett selg skjema som skal gi ett bilde av antall og sammensetning i elgstammen i fm jakta. I tillegg avvikles det helikoptertelling år om annet som skal gi ett mere riktig bilde over antall elg.

Gjennom tildelinger, bestands- og avskytnings-planer høstes det så av overskuddet. Dette uttaket av elg bør være innenfor visse på forhånd gitte normtall for kalv/ ungdyr og voksne ho og voksne hanndyr. Avvikes normtallene så blir sammensetningen i elgstammen feil og det kan igjen medføre enten økt antall dyr eller redusert antall dyr. Hele tiden snakker vi om vinterstamme av elg og vinterbeite. Om sommeren er det rikelig med mat over alt. Vi kan pr dd ikke si at elgstammen er for stor i forhold til beitegrunnlaget, men om sammensetningen er riktig er vanskelig å si.

Som skogeier kan overbeite koste meg dyrt om tilveksten i skogen skulle avta eller bli ødelagt. Dette er nok ett mye større problem i andre deler av landet. Spesielt i områder med furuskog. Med bakgrunn i riktig forvaltning og ønske om næringsutvikling har jeg sendt sak om reduksjon av minstearealet til Andøy kommune. Minstearealet har vært uendret siden 2005 og nå er tiden moden for en reduksjon. Det er meget viktig at minstearealet er riktig i forhold til det reelle uttaket som gjøres gjennom jakta.

Riktig minsteareal gjør det enklere å gjøre riktige grep i forhold til unntakstilfeller som det

åpnes opp for gjennom hjorteviltforskriften § 7. Riktige grep i unntakstilfeller kan være redusering av elgstammen, endre sammensetningen mellom kjønn i elgstammen, tiltak i fm overbeite og sykdomsutbrudd osv.

Jaktuttaket må hele tiden vurderes opp mot avskytningsplaner og de normtallene som er anbefalt i slike planer.

Ser vi noen år tilbake så ble det iverksatt grep i årene 2011-2014 så ble de tiltakene som den ble iverksatt nærmest en rasering av elgstammen. Slike feilgrep tar flere år å rette opp.

Det er derfor svært viktig at det er en riktig og balansert forvaltning som gjør at man slipper å få slike unntakstilfeller. Her har rettighetshaverne ett stort ansvar gjennom sine bestands- og avskytningsplaner.

Vinterstammer bør ideelt bestå av store produktive kyr og store okser, samt unge dyr som påfyll for ett visst uttak av voksne dyr. Dette gir stor produksjon og færrest mulig dyr i vinterstammen og igjen inntekt til grunneiere, grunneier- og utmarkslag.

Elgen og hva den betyr for grunneierne, bygdene og næringslivet på Andøya

Siden oppstart med elgjakt i 1996 med 3 dyr på kvoten ble det skutt 47 dyr høsten 2021. Samlet vekt 7,3 tonn prima kjøtt og en førstehåndsverdi på nesten en halv million.

I løpet av disse 25 åren siden starten av elgjakt på Andøya er det høstet storviltkjøtt for flere millioner kroner. Dette er inntekt i første omgang tilfaller grunneiere, grunneier- og utmarkslag.

I tillegg genererer elgjakta inntekter til sportsbutikker, kjøretøyselgere, serviceapparat, utstyrsselgere osv. Det er snakk om store summer som skal til for å holde en jeger i sving.

Det vi ser så har elgen blitt en ressurs og inntektskilde for bygdene og samfunnet som igjen tilfaller Andøyas befolkning i form av ulike goder. Jeg nevner: Et ettertraktet fritidstilbud, tilrettelegging av og vedlikehold av skogsveger, midler til store og små sosiale aktiviteter, midler til vedlikehold av bygde- og grendehus, og til og med noe så spesielt som tilskudd til hjertestartere. Inntekt som ikke var tilgjengelig tidligere.