Ole Morten Iversen er trener for langrennsjentene i OL, mens Eirik Myhr Nossum har ansvaret for gutta. Hjemme sitter Arild Monsen med ansvar for herresprinterne OL så langt har gitt tre gull, to til Therese Johaug og sprintgullet til Johannes Høsflot Klæbo. Klæbo tok også bronse på 15 kilometer klassisk fredag. Men likevel er ikke alt som det skal være i langrennsleiren.

Tremila med skibytte endte uten norsk medalje, mens det på sprintene, både blant kvinnene og herrene, var kun var Klæbo som tok seg videre fra en semifinale. Resten av løperne måtte rusle skuffet ut av arenaen. På de to distanserennene for kvinner har Johaug levert til gagns, men ellers er det langt unna det langrennsnasjonen Norge krever. En 18. plass til Helene Marie Fossesholm på skiatlon er fasiten. Slik skaper bekymring. I tillegg har Emil Iversen åpent gått ut og kritisert langrennsledelsen overfor NRK etter å ha blitt vraket til 15-kilometeren. Sånt skaper heller ikke ro foran den siste uka av de viktigste rennene på de siste fire årene.

For i helgen er det stafetter. Det å skulle kombinere et lag for begge kjønn synes å være en tøff oppgave for begge landslagstrenerne, og kanskje aller mest for Ole Morten Iversen, som har mistet Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg å spille på i en stafett, løpere som hadde vært sikre kort om de hadde vært klare.

Basert på resultatene i OL er de norske jentene nærmest sjanseløse på OL-stafetten. Det meste vil være opp til Johaug, men heller ikke verdens beste kvinnelige langrennsløper om dagen vil trolig kunne berge det som for bare et år siden var verdens beste kvinnelandslag i langrenn for formsterke finner og russere.

Therese Johaug, Helene Marie Fossesholm og Ragnhild Haga utgjør tre fjerdedeler av det norske OL-laget i stafett. Foto: HEIKO JUNGE Heiko Junge / NTB

Det er disponeringen av laget som trolig har skapt utfordringer. Hvem skal gå åpningsetappen? Hvilken etappe skal Johaug gå? Hvem skal være ankerkvinne? Et av de norske problemene er at Norge har vært bortskjemt med en sikker ankerkvinne i en årrekke i Marit Bjørgen. Hennes avslutteregenskaper på distanse, i tillegg til kapasitet, gjorde henne til en komplett ankerkvinne. Ingen av de norske jentene i dag er i nærheten. Dernest er det å finne den riktige startløperen, en rolle Tiril Udnes Weng fikk til slutt.

Da laget ble presentert, ble det også klart at Johaug skal gå andre etappe. Dette har nok en sammenheng med at hun skal hente inn det Udnes Weng eventuelt taper, og kanskje kunne gå litt ifra for å gi Helene Marie Fossesholm og Ragnhild Haga, som blir ankerkvinne, et godt utgangspunkt til å henge med så lenge som mulig. Slik laget er disponert, ser det ut til å være den beste løsningen ut fra de forutsetningene og løperne som er disponible.

Herrenes landslagstrener Eirik Myhr Nossum. Foto: Torstein Bøe Torstein Bøe / NTB

Blant herrene er laget kanskje litt mer opplagt. Klæbo er sikker ankermann og Hans Christer Holund går ganske sikkert tredje etappe. Erik Valnes har trolig vært tiltenkt startetappen. Spørsmålet er om Pål Golberg eller Emil Iversen skal inn på laget ... Iversens form er et stort spørsmålstegn og han er vraket til alle øvelsene så langt i Beijing. Valnes i klassisk på en åpningsetappe har, etter som Valnes har utviklet kapasiteten i klassisk, blitt sett på som et trygt kort. Men han viste ikke form på sprinten, som riktignok gikk i fristil. Golberg ble felt av en kineser i kvartfinalen på sprinten og ble nummer fem i skiatlon. Men både Golberg og Valnes fikk det i overkant tøft på 15-kilometeren i klassisk stil. Det skaper mange spørsmål og setter flere grå hår i hodet til Myhr Nossum.

Det blir spennende på Kyungshu Nordic Center utenfor Beijing. Basert på det som har skjedd denne sesongen og så langt i OL, blir det lite norsk langrennsjubel. Men som kommentatorlegende Jon Herwig Carlsen alltid var nøye med å uttrykke: Stafett er stafett …