Sortland Senterparti ønsker å senke terskelen for å ta ut elg som skaper frykt i kommunen. Hensynet til trygge nærmiljø og trygghet i eget hjem må være avgjørende i dette spørsmålet.
Å være ettersøksjeger i Sortland kommune innebærer at jeg ofte har kontakt med innbyggere som bor og lever tett på elg. Mange kjenner på frykt og forsøker etter beste evne å tilpasse sine liv til en stadig økende elgbestand.
Som pappa til små barn er det lett å ha sympati med foreldre som lurer på om smårollingene kommer seg trygt hjem fra skolen. Som politiker skal man lytte til innbyggerne som lever i denne situasjonen og sørge for å iverksette tiltak som gir tryggheten tilbake.
Jeg har tidligere skrevet at elgforvaltning er sammensatt.
Vinterelgen på vestsiden av Hinnøya er ikke nødvendigvis samme elgbestanden som er der på høsten. Elgen kan ha lange trekkruter gjennom året. Den vil søke mot områder med god næringstilgang.
Vestre Hinnøya er et attraktivt beiteområde i så måte. Vinterbestanden i for eksempel Sigerfjord og på Strand vil derfor kunne forbli stor uavhengig av hvor mange elg som tas ut på høsten.
Likevel er det ikke til å legge skjul på at enkelte individer er mer plagsomme enn andre. Her må viltforvaltningen få klare politiske føringer for hvordan dette skal håndteres. Tiltak må vurderes både på kort og lang sikt.
Elg i veibanen
I perioden januar 2022 til januar 2023 var kommunens fallviltjegere ute på totalt 58 ulike oppdrag. 32 av disse oppdragene omhandlet elgpåkjørsler.
I snitt koster hver elgpåkjørsel 150 000 kroner (tall fra 2013). Man kan altså trygt anta en årlig kostnad på om lag seks millioner kroner bare i Sortland.
Kanskje verre er de åpenbare lidelsene som påføres dyrene. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi vil jobbe for at det snarlig iverksettes konkrete tiltak for å minimere antall elgpåkjørsler i Sortland.